tirsdag 8. juli 2014

Kiellandsmyrå - den gang


8. juli 1974 va det slutt. Motorveien hadde vunne. Fira felt fra Madlaveien te Schancheholen. Der snevra fira inn te to, gjønå tunnelen før motorveien igjen blei trege riksvei på Hinna. På motorveien kunne med leka og sykla, fram te åpningen, sommaren 1974. Fra då va barndommens paradis og lekeplass delt i to. Vålandskogen med Krokketen og Ullevål, Hornklovsgadå og Gamlingen på den eina sidå. Mosvatnet og trening med Kåfå på Kiellandsmyråbanen på den andre sidå. Med bru og undergang som bandt de to delene samen.

Disse bodde på Kiellandsmyrå
før bilane kom
Før de ødela selva myrå fanga me rumpetroll der, og me gjekk med foreldrene våre på teltmøter. Men då va eg ganske liten. Då gjekk bussane og all biltrafikken forbi huset vårt i Hornklovsgåda, rett opp te Ullandhaug. Men så blei det ganske stilt, fordi Motorveien kom og stengte for gjønåkjøring.

Eg huske datoer og tal ganske godt, men 8. juli 1974 ekstra godt. Det va varmt. Eg og småsøstrene mine kjeda oss. Mamma va høggravide, hadde gått øve tidå, så den høgtidelige åpningen i nabolaget va kjærkommen. Me hadde besøk av onkel Arnold fra Stord den dagen. Eg huske han sa: "I mårå komme babyen." Han fekk rett. Lillebror kom den 9. juli. I dag e det 8. juli og broderen fylle førti år i mårå, men han vil aldri ha blest om seg sjøl. Så derfor seie eg bare hipp hurra for motorveien, så fylle 40 år i dag!