søndag 23. februar 2014

Men noe falt i god jord


Jeg skrev nylig om følelsen av ”å kaste perler for svin”, et uttrykk som er hentet fra Bibelen, og som beskriver en følelse av at noe er helt bortkastet. I dag trøster jeg med at noe av det jeg sier og gjør også ”faller i god jord”. Det er også et uttrykk hentet fra Bibelen.
 
Her har noe falt i god jord
Alle forstår hva som menes med at noe ”ikke akkurat falt i god jord”, det falt heller ”på steingrunn”, sier vi, enda et godt bibelsk bilde. Det betyr at noe ble dårlig mottatt, eller ikke akseptert eller forstått i det hele tatt.
 
Det er Jesus som forteller lignelsen om såmannen som gikk ut for å så (Mark. 4. 3-8). Noe såkorn falt i veikanten, noe blant ugress og noe på steingrunn. Ingenting av dette såkornet slo rot og ble til kornaks. Men noe, heldigvis, falt i god jord. Det slo rot og vokste opp.
 
Slik oppleves det også for meg. Noe av det jeg sier og gjør, faktisk ganske mye, tror jeg, ”faller i god jord”. Folk forstår, synes det er bra, og de tar imot det og har nytte av det. Det gjelder både på det personlige plan og i jobbsammenheng, både med og uten ”åndelig merkelapp”, som er Bibelens forklaring av dette uttrykket (Guds ord).
 
Når jeg føler at noe faller i god jord, gir det oppmuntring og inspirasjon til å fortsette med å så, selv om jeg av og til tenker på uttrykkene ”steingrunn” og ”perler for svin”. Noe faller også i god jord, uten at jeg på forhånd vet for hvem og hvor mye.

http://janrisan.blogspot.no/2014/02/a-kaste-perler-for-svin.html

onsdag 19. februar 2014

Lavkirkelig?


I avisen Dagen (13. februar) kan jeg lese at en kollega av meg skal tale i den katolske kirke i Bergen. I den forbindelse omtaler rektor ved Det teologiske menighetsfakultet, Vidar Haanes, Frelsesarmeen som "svært lavkirkelig". Det er en interessant beskrivelse, som kanskje er helt riktig, gitt at det finnes en passende presis beskrivelse av dette ordet.


Frelsesarmeens offiserskole i
London må vel faktisk kalles
litt "høykirkelig"?
Jeg kjenner meg på en måte igjen i beskrivelsen, ikke minst fordi jeg aldri har hørt eller tenkt at vi er "høykirkelige", hva nå enn det måtte være.

Men at vi er ”kirkelige” det er vi ganske bevisste på, selv også. Vi sier at ”Frelsesarmeen er en del av den universelle kirke” og er svært opptatt av at vi deler oppdraget som Jesus ga sine disipler, å forkynne evangeliet om Guds rike og å være hans kropp på jord.

Hva som ligger i begrepet ”lavkirkelig”finnes det sikkert ulike forståelser av. Jeg regner ikke med at det handler om å ha en lav eller svak teologi, for da kjenner jeg meg ikke igjen. Vi har vår bibelsk og teologisk begrunnede troslære. Men vi har nok en ganske”flat” teologi, da vi tror sterkt på det ”allmenne prestedømmet”. Vi tror ikke det finnes noen annen mellommann mellom den troende og Gud, enn Jesus Kristus.

Hvis ”lavkirkelig”menes at vi holder oss til ”de lave”, de som regnes som lave, eller ”disse mine minste”som Jesus sa, passer det godt for oss. Det er nok ett av Frelsesarmeens særpreg.

Det er helt i orden å bli kalt lavkirkelig, og takk, Haanes, for å sette noen tanker i sving. Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Merkelapper kan være en god hjelp. Derfor gir det meg også gjenkjennelighet, både å bli kalt konservativ, radikal og tverrkirkelig, for der føler jeg også at vi hører hjemme.

Et særtrekk er at vi svært gjerne samarbeider med hele den kristne kirke, både ”høy” og ”lav”, om noen slik finnes. Vi ønsker, i vår forskjellighet, å stå sammen om oppdraget kirken har fått, formidle Jesus i vår tid, til alle mennesker.

lørdag 15. februar 2014

Å kaste perler for svin


Jeg innrømmer det gjerne. Jeg har ofte følt jeg har vært med å kaste perler for svin. Et grundig og viktig arbeid, med høy kvalitet, har ikke blitt tatt imot slik det fortjener. Eller jeg fortjener. Mottaker har enten ikke forstått, eller hatt evne til å sette pris på, den store verdien de har fått i hendene. Det er som å gi en diamant til en gris, eller en perle til et svin. Helt bortkastes. Perlens verdi er fortsatt like stor, men det nytter lite når mottakeren fullstendig misbruker eller ignorerer den.

En god investering?
Uttrykket ”perler for svin” stammer fra Bibelen, slik svært mange av våre hverdagsuttrykk. I Ordspråkene (11.22) kan vi lese: ”Som en gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett.” Eller sagt på en annen måte: Det nytter lite om kvinne er pen hvis hun er dum, like dumt som å spandere en gullring på en gris, eller kaste perler til svin.
Men det slagferdige uttrykket ”perler for svin” har vi fra selveste Jesus, når han sier: ”Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perler til svin.” (Matt. 7.6). Hunder og svin ble sett på som urene, fullstendig uverdige til å ta imot det hellige, det som har svært høy verdi.
Uttrykket er godt, men la oss være varsomme med å ta det for dypt inn i teologien når vi bruker det i dagligtale. Å bli sammenlignet med svin er uansett ille nok.
Men jeg har lært en lekse noen ganger, når jeg har følt at jeg har ”kastet perler for svin”. Det er at det jeg faktisk kastet ikke var perler, likevel, i hvert fall bare sekunda perler, og at mottakerne faktisk ikke var på nivå med svin.
Men noen ganger…. , noen ganger klarer jeg ikke å slippe denne følelsen, med all mulig respekt for at ingen bør kalles svin.

torsdag 6. februar 2014

Lykkes vi?


I Frelsesarmeen har vi et gedigent oppdrag, verdens frelse. Et stort hårete mål. I tillegg har vi mange delmål. Slik er det for mange organisasjoner, store som små.
Så spør vi oss: Lykkes vi? Hvorfor eller hvorfor ikke? Og kan vi lykkes bedre?
Joda, vi kjenner teorien. Vi må ha klare mål, ”smarte mål”, mål som er konkrete, målbare og realistiske. Vi må ha gode strategier og planer, god ledelse, nok ressurser. Men hva koker det ned til? Hvordan kan vi si det på en enkel måte?
En ørliten dose av dette?
Jo, det står og faller på at vi har mennesker som brenner for saken. I dette ligger det at så mange som mulig ikke bare er enig i at saken er viktig, men at de selv både tror på den, brenner for den og er villig til å for den, fullt og helt.
Det er sjelden nok med en profesjonell og faglig tilnærming, selv om det er en viktig plussfaktor. Det er ikke nok å ”kjøpe seg” arbeidskraft eller ”out-source” oppdraget, selv om det kan være nødvendig. Nei, mennesker som er villige å gjøre personlige valg og prioriteringer, og hengi seg, gir arbeidet den dimensjonen som er helt nødvendig, i hvert fall der jeg lever mitt arbeidsliv og mitt kristenliv.
Ingenting galt sagt om betalt arbeidskraft, gode strukturer og planer, økonomiske ressurser, gode bygninger og ”goodwill”, som vi har mye av i Frelsesarmeen. Men uten stolte og ydmyke, framoverlente og avbalanserte mennesker som brenner, lykkes vi lite.
Hvordan får vi tak i mennesker som er i brann? Hvordan setter vi mennesker i brann? Hadde jeg bare visst, visst litt mer enn det lille jeg tror jeg vet! Det kan skje på ulikt vis. Men en gnist må være der, ikke nødvendigvis et stort bål, hele tiden og hos alle. Og en gnist kan være nok til at ilden sprer seg og vokser. Vi trenger ildsjeler.
Hvordan står det til med meg?

(Skriver litt mer om ildsjeler her: http://troogtanke.blogspot.no/2014/01/ildsjeler.html )