onsdag 24. juli 2013

Alle snakker om været, noen mer enn andre!


Min svigerfar må alltid ha med seg værmeldingen, i alle år på NRK TV og nå i over 20 år også på TV2. Han er genuint interessert i været. Det er forresten svært mange andre jeg kjenner også. Kona mi snakker, i likhet med mange andre, mye, jeg mener også mye om vær og vind. Hvordan været var i fjor, er nå for tiden og hvordan det blir de nærmeste dagene, i London, på Jeløy, i Stavanger. Må jo vite hvilke klær som skal pakkes i kofferten, siden vi skal på ferie. (Koffert, ja, den bør være mest mulig tom, siden feriedager i London helt sikkert betyr litt nye klær.)
Joda, jeg har gjort mitt for at værdamene
skal lære litt om stil og utstråling
(Ja, bildet er fra Se og Hør)

Men for å finne ut av været er det vel få som benytter seg av værtegn, jærtegn eller spåmenn. Værmeldingen er en lettvint og praktisk oppfinnelse. Matematikk og fysikk det også, forresten. Her er det jeg kommer inn, med sannsynlighetsregning og statistikk. Værmelderne er faktisk flinke folk, fagfolk som regner og beregner. Treffsikkerheten er stor. De treffer faktisk alltid med været, men bommer av og til litt på datoene. Før eller senere får de jo rett.
Jeg fascineres av værmelderne, ikke bare fordi de er fagfolk i å beregne skyer, vinder, høytrykk, lavtrykk og solskinn. De er også nesten fagfolk når det gjelder snakking, i det å artikulere og snakke slik at folk forstår og blir interessert i værfenomener. Det vil si, de har sikkert fagfolk som rettleder dem. Det er jo kjempeviktig å ikke bli misforstått. Tenk om en fiskebåt drar på tur uten å ha forstått at det blåser opp til storm? At TV2-værmelder Siri Kalvig i sin tid sa at det kom kjyer spå sjysten er innenfor det tålelige. Det er også nasale, monotone, messende porselensstemmer.
I dag hørte jeg forresten en på NRK P1 melde været både stakkato, og med varierende fart. Innimellom minnet han om Torbjørn Egner, andre ganger var han lynrask og nonchalant. Faktisk sa han ”nånsjalang”, men han mente visst et sted som heter ”Nordensjøland”. Men jeg er ikke så flink i geografi at jeg har detaljkunnskap om Langfjella og fiskebankene.
Men værmelderne er også eksperter i geografi og lærer oss både hvor Storslett og Storlien er. De kan meteorologi, artikulasjon, presentasjonsteknikk og geografi, men det stopper ikke der. De er også ordentlige og til dels pene og se på, faktisk ofte med et blikkfang som får oss til å glemme hele værmeldingen. Noen er så pene i både fjes, kropp og klær at de er verd hele NRK-lisensen og reklameforstyrrelsene på TV2. Andre har sine særpreg som gir oss mange tanker som: ”Hvor er konsulenten deres?”, ”Er ikke den jakken for trang?” , ”En annen frisyre hadde nå vært hakket bedre!” og ”Kan han ikke rette seg opp”, ”Kan hun ikke spise litt mer?” ”Kan han ikke spise litt mindre” og ”Mon tro om hun er gravid?”.
Jeg savner Vidar Theisen, men er glad for at vi har slike som far og sønn Gislefoss, på trauste NRK. Jeg er også glad for at vi i mange år har hatt mange fine damer på TV2. Men været? Det tar jeg som det kommer!

torsdag 4. juli 2013

Herremåltid

Jeg måtte bli femti år før jeg endelig fikk være med i et fellesskap der kvinner ikke var velkommen. Riktignok spilte jeg fotball som guttunge, på guttelag. Her var det heller ingen jenter, men bortsett fra det har det vært både politisk, kulturelt og kristelig ukorrekt å arrangere noe for bare menn.

Lørdag morgen, i Frelsesarmeens jubileumskongress, var jeg på Herremåltid, på Latter på Aker brygge. Kvinnene har i mange år hatt sin kvinnefrokost. Endelig viste noen initiativ og mot til å gjøre noe for oss menn også. Ikke mannsfrokost, men et ekte ”herremåltid”. Et måltid for herrer, og med Herren.
Bordet var dekket, uten at kvinner hadde dynget det ned med pynt, duker, blomster, brettede servietter og dill. I all enkelhet, men med skikkelig mat, uten salater eller økologisk korrekt helsekost. Nei, kaffe og wienerbrød. Pølser, bacon, eggerøre og godt brød. Rikelig av alt. En god vomfyll og start på dagen.
Vi snakket ikke om kvinner. Vi savnet dem ikke og vi hadde en sterk fornemmelse av at vi var artsfrender, alle vi 47 som delte dette sjeldne fellesskapet. 29 år gamle Bo Christoffer snakket om å ta det som en mann, når livet hadde vært tøft, og om hva han hadde lært av sin egen far. Magne og Bjørn sang og spilte et par sanger. Vi sang også et par sanger sammen, og Bjørn Ove og Karstein delte noen enkle tanker og et andaktsord med oss. I all enkelhet, som passer for oss enkle menn. Ikke mye program, og vi lar det forbli en hemmelighet, mellom oss menn, hva vi snakket ellers om.
Jeg er helt sikker på at jeg blir med på dette også neste år, og i mellomtiden har jeg tenkt å invitere noen menn hjem til meg. Bare menn. Og siden kona mi nok leser dette, skynder jeg meg å føye til at i passelig store doser setter vi menn stor pris på fellesskap med kvinner, selv om vi ikke alltid forstår hverandre.