onsdag 27. mars 2013

Påskeleir


Jeg har kommet hjem fra påskeleir på Knaben. For femte året på rad har jeg, sammen med en god venn, hatt ansvar for kjøkkenet. Ansvar for at 70 barn og ledere har fått frokost, lunsj, middag og kvelds, fra lørdag til onsdag.
Påskeleir er helt fantastisk. I hvert fall er Frelsesarmeens påskeleirer på Knaben, øverst i Kvinesdal i 700 meters høyde, en opplevelse jeg unner alle barn. Vennskap med andre barn, mestring i skiløypa, i svømmehall og gymsal, mestring i å sove borte fra mamma og pappa, opptre på hyggekveld, måltidsfellesskap, bibelundervisning om påskens kristne budskap, bønn, sang, holde orden på rommet. Et minne for livet, som kan gjentas, år etter år. En investering i liv og i framtid. Vel verd å satse på.

I dag inntok 45 ungdommer og ledere Knaben for å ha påskeleir, siste del av påsken. Jeg reiste hjem, sammen med kona, som har viet mye av livet sitt til denne typen barne- og ungdomsarrangement, ikke bare i påsken, men helger om høsten, stevner i nyttårshelger og sommerfestivaler.
Vi tror på å gi barn og unge noe godt. Fellesskap, trygghet og kristen tro.

søndag 17. mars 2013

Tallet 50 er et fint tall!


Jeg liker tall: Primtall, oddetall, partall, binære tall, symmetriske tall, entall, flertall, kvadrattall, humoristiske tall og runde tall. Nå for tiden er jeg spesielt begeistret for tallet femti. Siden jeg har akseptert at titallsystemet er det som gjelder i samfunnet, er jeg også enig i at tallet femti er et rundt tall. Femti, halvveis til hundre og delelig med primtallene to og fem.

En av historiens mest
berømte 50-årsjubilanter
Egentlig liker jeg tallet 49 enda bedre, blant annet fordi det er kvadratet av primtallet 7, altså 7 x 7. Men så følger tallet 50 rett etter, og i følge Bibelen skal hvert femtiende år være et jubelår, der vi kan ta fri, få ettergitt gjeld og gi oss hen til jubel. (3 Mos 25 8-55) Men nå framstår år femti mer som et jubileumsår enn et gammeltestamentlig jubelår.

Men den store begeistringen fikk jeg, ja, hva tror du? Jo, svaret er selvsagt knyttet til Jesus. Hva sa Jesus om tallet femti, spør du? Han sa vel knapt noe, selv om tallet femti er omtalt 87 ganger i Bibelen. Kun tre ganger kan vi lese at Jesus brukte det, i rent praktisk betydning. Men mitt store øyeblikk fikk jeg når jeg i Johannes 8. 31-59 kan lese at Jesus er i heftig diskusjon med jødene. Her legger Jesus ut om jødenes stamfar Abraham og om Gud, og hisser dem opp. Kronargumentet blir for tilhørerne alderen på Jesus. De sier: ”Du sier at du har sett Abraham, og har ennå ikke fylt femti år!”

Tenk, for å bli regnet for noe, virker det som om jødene mente at man måtte ha fylt femti år! Og hvorfor sa de dette om Jesus? Han var jo langt fra femti år, trodde jeg. Hans livsgjerning her på jord sluttet jo ca år 30 etter Kristus. Derfor har jeg sett for meg Jesus som en ung mann, på snaut 30 år. Men vi vet jo at regnemestrene som regnet seg tilbake til år null, regnet feil. Jesus ble født noen år før år null, minst fire-fem år, kanskje mer. Kanskje han var 36, 37, 38 år eller kanskje han var nærmere 50? Nei, jeg tror han var godt under femti, men kanskje han hadde begynt å få grått hår og framsto som en moden, voksen mann, ikke så langt fra så gammel som meg? Det ble liksom som om Jesus ble litt modnere, litt mer på min alder da jeg leste dette.

Femti er bare et tall, og bortsett fra en kort periode for to tusen år siden, har ikke Jesus noen alder. Han er fra evighet til evighet. Men for meg er det godt med tall som får en til å stoppe og tenke litt. Femti er et slikt tall, og tankene er gode.

mandag 4. mars 2013

3000 er et stort tall = 125 x 24


De siste dagene har tallet 3000 gitt stor mening for meg. Døgnet rundt , 24 timer i døgnet, i 125 døgn pågår det en stafett i Frelsesarmeen. Den kvalifiserer ikke til Guiness Rekordbok. Mange slår oss nok, for det handler om kontinuerlig bønn, i 3000 timelange etapper.

Fra 25 februar til 30 juni er det minst en person i Frelsesarmeen, ofte flere, som har bønnevakt hver eneste klokketime. Her i Frelsesarmeen i Moss sendte vi på søndag ettermiddag stafettpinnen videre til Frelsesarmeen på Sagene og Grønland i Oslo. Slik går stafetten rundt i hele landet.

Bønneemnene er mange, og mange henvender seg for at vi skal be for dem eller noen de er glad i eller har noe vi skal takke for. Vi tror på bønn, både fordi vi tror Gud hører og svarer, og fordi det gjør noe med oss når vi fokuserer våre tanker og våre ord mot Gud.

Stafetten avsluttes på Frelsesarmeens jubileumskongress på Kjeller, ved Oslo. Vi tror det blir en flott finale, men selv om stafetten avsluttes her, slutter vi ikke å be for det.

3000 er bare et tall, men vi finner det også i Bibelen. Da disiplene fikk Den Hellige Ånd på pinsedag, gikk startskuddet for forkynnelsen av evangeliet om Jesus. Guds kirke på jord ble født, og 3000 mennesker ble frelst, slik vi sier det i Frelsesarmeen.

Derfor ber vi, derfor er vi kristne, for at andre skal komme til tro, og få del i det livet som han som er selve Livet kan gi oss. Tenk om vi kunne notere 3000 nye kristne i løpet av denne bønneaksjonen?