lørdag 23. februar 2013

Korsfarere, juniorsoldater, patroner og evangelieskudd!


Jeg hadde en fantastisk oppvekst på syttitallet, preget av kjærlighet, fred og harmoni, og full av krigerske ord, uttrykk og forestillinger. Mine foreldre og besteforeldre kunne fortelle om mye spennende fra den andre verdenskrig, men den krigen jeg allerede på sekstitallet ble en del av var ”frelseskrigen”.
To sytten år gamle
korsfarere i 1980
Jeg tilhørte en arme, full av soldater og offiserer, Frelsesarmeen. Selv ble jeg innvidd til junior-soldat, bare syv år gammel, og avla løfte om å tro på Jesus, følge ham og hans eksempel. På søndagsskolen ble vi delt inn i kompanier og betalte patron hver søndag. Krigen for barn og unge ble ledet av en juniorsersjantmajor. Vi spilte på tuba og kornett, brukte uniformer og lærte å marsjere i takt. De voksne leste bladet Krigsropet, mens vi leste ”Den unge soldat”. På møtene avfyrte vi små ”evangelieskudd” som var små bibelsitat. I fire år var vi korpskadetter der vi gikk til ukentlig kveldsstudium. Hver sommer reiste vi på korsfarerferd til Oslo hvor frelsessoldater fra hele landet var samlet til kongress.
Det var litt av en tid. Mye er annerledes nå, men fortsatt deltar jeg i denne krigen, med kjærlighetens våpen, i Frelsesarmeen. Jeg er ikke bare soldat, men også offiser. Innpakning og ord er ikke helt det samme som på syttitallet, men innholdet og målet er uforandret; kampen mot ondskap og alt som ødelegger, og drivkraften og målet er Guds kjærlighet.

tirsdag 19. februar 2013

Iduns ketchup og sennep forvirrer og frustrerer!


I lang tid har mine faste følgesvenner, ketchup og sennep fra Idun gledet meg. God smak og grei pris. Selve plastflaskene er også hendige og har en fin hverdagsdesign. Sennep på pølser og til potetmos. Ketchup til spaghetti og på hamburgere, men ikke til fiskekaker eller på speilegg. Ellers takk!

Men nå må jeg bare få ut en frustrasjon! Det vanligvis seriøse Idun er inkonsekvent og feilinformerer! Jeg mistenker dem ikke for å blande hellige kyr eller hester eller andre uspesifiserte ingredienser i ferdigmaten, som vel ketchup er? (Jeg lager i hvert fall ikke min egen ketchup eller sennep fra grunnen)

Nei, se på bildet og les: ”Pølsesennep og tomatketchup!?” Hæ? 
Sennep til å ha på pølser og ketchup til å ha på tomater? Mulig at ketchup på tomat er godt, men jeg har aldri sett noe spise det.
Eller: Ketchup laget av tomater og sennep laget av pølser? Det siste kan jeg avkrefte at er måten sennep lages på. Jeg har personlig avlagt sennepmuseet i Køln et besøk (besøkte Senf Museum i oktober 2010) og jeg har lest sennepens historie helt tilbake til Romertiden, og ikke funnet spor av pølser (Bratwürst) i noen oppskrift.
Hvem tror Idun at jeg er? At jeg stilltiende overser en slik slendrian og inkonsekvens? Nei, nå har jeg i hvert fall sagt det, og vurderer å teipe over teksten på flaskene. Men jeg fortsetter nok å spise sennep og ketchup fra Idun, for det smaker jo fortsatt godt, særlig hvis jeg klarer å la være å tenke slike tanker som jeg har delt nå.

mandag 18. februar 2013

Hva gir et menneske verdi?


Jeg leste nettopp et intervju med Inge Lønning i Vårt Land (8.2.13). Det er proppet av kloke ord fra en mann med 74 års livserfaring og innsikt i mangt og mye. På spørsmål om hva livet har lært ham, svarer han: "At det viktigste er det du får, ikke det du får til. Klamrer man seg til det man får til, da blir hvert menneske identisk med sin egen fiasko eller suksess. Det er en ganske slitsom tanke."
Har vi forstått dette, har vi kommet langt. Jeg har kommet et stykke på vei, i hvert fall. Det kjennes godt.
Å legge bort strev for å bli god nok henger for meg sammen med at jeg tror det er Gud som har skapt meg og gitt meg uendelig verdi. Det gir meg også frihet fra alle materialistiske og statusmessige verdiskalaer.
Jeg hviler i Bibelens budskap som blant annet sier: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus” (Ef. 2.8-10)
Det fritar meg selvsagt ikke fra å gjøre mitt beste, for Gud og min neste. Bibelsitatet over fortsetter nemlig slik: ”For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus, til gode gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
De gode gjerninger er ikke noe jeg skal få til, men noe som jeg får, lagt ferdige for meg.
 
 

onsdag 6. februar 2013

490 - Et herlig tall!


Jeg har nylig blitt klar over hvor fantastisk tallet 490 er. Et stort tall, ikke særlig rundt, men det er akkurat ti ganger så stort som tallet 49, som igjen er kvadratet av primtallet 7. 490 er altså 7x7x10, eller sju ganger sytti.
Dette får meg ikke til å ta av. Men her kommer det:
Disiplene spurte en gang Jesus hvor stor kvote vi skulle ha av tilgivelse til hverandre. Så raust som sju ganger? Da sa Jesus: Ikke bare sju, men sytti ganger sju, altså 490. (Matt.18.22) Han sa heller ikke at når det tippet over til 491 at de da skulle slutte å tilgi.
Er det noen som vil prøve eller klarer å telle antall ganger vi tilgir? Nei, det er umulig. Vi kan ikke telle eller holde regnskap. Tallet 490 betyr rett og slett at det finnes ikke noen grense. Slik er det i hvert fall med Gud. Hans nåde er grenseløs, han tilgir oss så lenge vi lever, dersom vi ber ham om tilgivelse. Jesus sier nemlig også: Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter” (Mark 3.28)
Derfor symboliserer tallet for meg en grenseløs nåde. Her kan ikke et tall sette en grense, men likevel bruker Jesus tallet 490.
Genialt! Si det med tall!