onsdag 26. desember 2012

Jula varer helt til påske


Det er andre juledag og fortsatt jul en stund til. Romjul, trettende dag jul, tyvende dag jul, i hvert fall slik mange regnet i gamle dager. Jeg vil gjerne holde på julestemningen jeg, gjerne helt til påske, gjerne hele året.
En kjent, men ikke spesielt kjær julesang lyder slik:
Julekors
(Laget av Berit Johansson)
Nå er det jul igjen, Og nå er det jul igjen, Og jula varer helt til påske.
Nei det er ikke sant, Nei det er ikke sant, For der imellom kommer faste!
Jeg har ikke tenkt å gå i protesttog eller starte en aksjon i mot denne sangen, for jeg er enig i første halvdel. Jula varer helt til påske. Det har jeg sagt noe om på mitt andre bloggsted (Tankekors – http://troogtanke.blogspot.no/2012/12/julekors.html ). Jeg har til og med introdusert ordet ”Julekors” i mitt eget vokabular.
Dette kom jeg også inn på i min andakt på julaftensgudstjenesten på Frelsesarmeen i Stavanger. Etter gudstjenesten kom Berit ivrig til meg og fortalte at ”julekorset” har hun brodert, eller heter det sydd? Bildet henger i salongen på Frelsesarmeen og jeg har jo sett det mange ganger, uten å tenke på det som et ”julekors”. Men her var altså Jesusbarnet, Maria, Josef og korset midt i blant oss, i ett og samme bilde (se over).
Jesus ble født og kom til jord for å vise oss Gud, veien til Gud og gjøre opp for alt det som stenger for oss. Finalen i hans oppdrag skjedde på korset, der han beseiret synden og døden. Derfor kan vi ikke feire eller forstå gleden ved den kristne julen uten å ta med oss korset og alt det symboliserer.
Jula varer helt til påske, og innimellom kommer fasten, som er forberedelsestid fram mot påske.
God, lang jul!  

søndag 16. desember 2012

Julebrev


Kjære venner!

Tenk at nå er det snart jul igjen, og tid for å sende noen ord til alle våre venner. Det er helt utrolig hvor fort tiden går. Men når vi ser tilbake har mye skjedd, også i år. Året har gitt både sorger og gleder, medgang og motgang, men stort sett har vi mye å være takknemlig for. Midt i all travelhet, med jobb, skole og fritidsaktiviteter har det også blitt tid til å være sammen med familie og gode venner. Vi tar med oss alle de gode opplevelsene og solskinndagene, og glemmer gråværsdagene.
Julen skal også i år feires på tradisjonelt vis, med julemat, gaver og god tid til å være sammen med de nærmeste. Julen er en tid for de gode tradisjoner og til å tenke over hvor viktig det er å bringe lys og varme i en tid på året der det er mørkt og kaldt.
Vi håper det nye året vil bli godt, og bringe mange gleder, både for fjern og nær. Når vi ser på nyhetene på TV og nettet, og ser alt det vonde som skjer, er det godt å vite at vi har dagen i dag, og at vi slipper å vite på forhånd hva som kommer til å skje. Men det er lov å håpe og tro at det skal bli mer fred på jord og at vi skal få et godt nytt år alle sammen.
Til slutt gjenstår det å ønske dere alle en god jul og godt nytt år. Så får vi håpe at vi får anledning å møtes i året som kommer. Er dere på våre trakter håper vi dere kommer innom.

Julehilsen fra
Alle oss
(PS: Dette julebrevet kan dere fritt benytte, da det sannsynligvis verken har noe som trenger å endres eller har innhold som er av personlig karakter. Ønsker dere et mer personlig julekort til deg fra meg, kan dere sende meg en mail... God jul!)

fredag 14. desember 2012

Stjernehimmelen i desember


Betlehemstjernen, ledestjerner, adventstjerner, julestjerner, Karlsvogna og Jupiter. Nysnø som gir gjenskinn i måneskinn og stjerneskinn. Stjerner som blinker. Stadig flere stjerner som oppdages jo lengre vi stirrer opp på en klar nattehimmel i desember. Det er vakkert. Det gjør et veldig inntrykk når vi tar inn over oss verdensrommets uendelighet. Verken tid eller rom kan fattes. Bare nytes og beskues.
Stjerner er fysiske størrelser som astronomer får stadig større kunnskap om. Det synes jeg er spennende. Men like mye fascineres jeg av vår lokale, folkelige skribent fra Stavanger, Ajax, som har skrevet så underfundig og vakkert om Johanna og Broremann som kikker opp på stjernene. I fortellingen ”Håler i himmelen” forklarer Johanna lillebroren sin at stjernene er små kikkehull som Vårherre har porsjonert ut over den mørke himmelhvelvingen for at hans tjenere, englene, skal holde utkikk med oss her nede. På fantasifullt vis forteller hun til Broremann hva englene ser, følger med på og rapporterer til Vår Herre.
Jeg liker å tenke på at det finnes en Vår Herre som har skapt det enorme verdensrommet, med stjerner, planeter, melkeveier og galakser. Men aller mest liker jeg tanken på at han kikker ned på oss. På andre siden av kikkehulene er det bare lyst, og gjennom kikkehullene strømmer det små strimer av lys ned til oss.

Jakob skriver i sitt brev (kapittel 1 ,vers 17): ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.” Gud har skapt alt som er lys, og han er selv lys. Det finnes verken skygger eller mørke i himmelen hos Gud.

Når jeg kikker på stjernehimmelen, uansett hvor god eller dårlig min dag har vært, er det godt å bli minnet om dette. Særlig nå i desember.

tirsdag 11. desember 2012

Kapslar, kremar og kosttilskot


Eg sit her med eit reklamemagasin i hendene. 16 sider med alt eg kan og bør kjøpe til jul, til meg sjølv eller i julegåve til dei eg er glad i. Glad i meg sjølv bør eg og vere, for eg lyt ta vare på kroppen min, huda mi og fordøyinga mi. Både innvollar og utvollar. Slost mot aldring og skrukkete hud. Må både sjå bra ut og kjenne meg bra. Alt eg treng til dette får eg kjøpe i butikkane til dei som gir ut magasinet.
Det er tilbod, må vite. Då er det best å skunde seg. Eg kan gjere eit varp, særskild no når bankkontoen min nett har feita seg med desemberløna.
For mykje krem?
(eller er det skum?)
Ska me sjå: Eg byrjer med noko for huda mi. Ein økologisk krem som gir andletet naturleg glød (Berre 299,- og eg sparer 50,-) Eg vil sjølvsagt gløde! Så ein mirakelkrem som gir silkemjuk hud (Berre 359,- og eg sparer 90,-) Klart at både fjeset og kroppen må vere mjuk! Så vel eg ein gel som gir huda næring og reparerer og førebygg aldring (No 399,- eit avslag på 100,-) Tablettar som bremsar rynkene mine høyrest og bra ut. (75 stk til 359,-, rabatt kr.35,-)
Då får det vere nok for huda. 230 ml kosttilskot for immunforsvaret mitt til berre 249,- må eg ha (Eg sparar kr. 50,-) Så spanderer eg 325,- på 90 kapslar som virker som ein reinsekur for heile kroppen. Ja, du høyrte rett: Heile kroppen! ( Eg sparer 78,-) Til slutt slår eg til på nokre pillar som tek støyten når magen får ekstra doser med julemat, slik at eg slepp å kjenne meg oppblåst og uroleg. (Berre 179,- Eg sparer 42,-)
Eg våger ikkje kjøpe noko til kona eller svigermor. Risikoen er alt for stor, ja, det er så godt som bombesikkert at noko for hud eller mage vil kunne tolkast som eit hint om at dei allereie tenderer mot skrukketroll eller at det er for mykje mas om helseplager.

Gjer eg dette innkjøpet har eg fått både i pose og sekk. Produkt som sikkert held i ein heil månad, til berre 2169 kroner, og så har eg spart 445 kroner! Det eg har spart er om lag like mykje som eg bruker på frukost og kveldsmat til meg sjølv i ein heil månad. Då har eg vel i praksis fått maten heilt gratis?
Gjer eg dette bryt eg alt eg har stått for i alle år. Eg drikk tran og et variert, vanleg mat. Multimaxivitaminkosttilskot tek eg aldri. Eg er nøgd med huda slik ho er, utan kremar, og eg trur ikkje magen min romlar meir enn kva sunt er.

Gjer eg dette innkjøpet?
Nei. Men det var morosamt å skrive om det.

torsdag 6. desember 2012

Det synge på sista verset....


Eg e litt lei meg. Eg holde på med nertelling. Bare 28 dagar te eg e så heldige at et ska begynna å bo på Jeløy, ei nydelige øy som ligge i Moss. Bare 28 dagar te eg ska bli kjent med masse nye flotte folk, spesielt ”østfoldingar” og ”Mossekråker”. Nye jobb blir det og, spennande stilling i Frelsesarmeen. Det bli kjekt og heilt ærlig, så glede eg meg ganske mye, og!
Stavanger i relativt gamle dager
Men eg e litt lei meg. Så kanskje det hjelpe litt å setta ord på det? Eg e lei meg for at eg ska flytta fra Stavanger, fra Madla, fra foreldrene mine på Våland, fra mange andre i familien min, fra venner, fra så mange gode folk i alle aldrar i Frelsesarmeen i Stavanger.
Eg elske nemlig Stavanger. Norges beste by. Eg kalle meg siddis siden eg har vokst opp her. Det har pappa, farmor og farfar og, på Våland og Storhaug, Hornklovsgadå, Karlsminnegadå og Nymannsveien. Lenger bak i generasjonane kom de rett nok fra Tønsberg, Bergen og Jæren. (Ja, eg har någen gener av Torland-slekt så gjør at eg e i slekt med Arne Garborg). At mamma og hennes slekt komme fra Sunnhordland og Romsdal (Risan-navnet stamme herfra), det får bare våga seg. Eg kalle meg siddis, og e stolt av det, sjøl om eg ikkje har gjort meg særlig fortjent te det.
Te jul e eg heilt sikker på at eg får det nya firabindsverket om Stavangers historie. Det, og mange andre Stavanger-bøker tar eg med meg te Moss. Då ska eg lesa, lengta og mimra. Om joggeturane rundt Stokkavatnet og Mosvatnet, om den gang eg lekte cowboy og indianer i Vålandskogen, om at med drøsde iddisar i skolegården, at me mata endene i Breiavatnet, at me storma banen på Stavanger Stadion og drakk opp brusen så Erik Johannesen hadde satt igjen inni målet, at med rant på rusjebanen ut i sjøen på Vaulen, at me rant på rattkjelke ner ”Agenten”, at me dingla med beinå utfor kaikanten i Vågen, spiste reger og heiv skalå ner te fiskane, at me smalt kinaputtar på syttende mai i skolegården på Kongsgård mens med venta på å skulla marsjere i Folktoget, at me spelte fotball på Kjellandsmyrå og at me gjekk på sirkus Arnardo i Bjergsted.
Stavanger va ein fine by å voksa opp i, og det e fortsatt ein fine by å bo i. Nå blir det ein fine by å tenka på, og å gleda seg te å besøka, te å feriera i. Jada, de har sikkert både Mega og Kiwi i Moss og, men det blir ikkje det sama så Madla Handelslag og Kiwi’en i Gosen. Ikkje blir det lett å få tak i grovbrød med sirup og heideveggar heller. Og så må eg venna meg te ein stor dose østlandsdialekt.
Det går nok bra. Ikkje minst fordi kånå blir med meg, i hvert fall sånn itte kvert. Og så glede eg meg te å ha ein av de kanskje mest spennande jobbane i Frelsesarmeen, men det ska eg nok blogga om ein aen gang.

søndag 2. desember 2012

Tatogetatogetatogettatoget…..


Om noen timer har jeg den gode følelsen. Ruggingen, vuggingen, lyden som inne i hodet mitt blir til ”ta toget, ta toget, ta..”. Denne gangen reiser jeg om natten, sover i en god seng, fra sentrum til sentrum, fra Stavanger til Oslo. Enkelt og minst like forutsigbart som fly, og stort sett billigere, selv med sovekupe. Ingen flytog eller flybuss er nødvendig. Et miljøvennlig alternativ, … tror jeg. På torsdag tar jeg ettermiddagstoget hjem igjen, til sammen nesten åtte timer langs Sørlandsbanen.
Neida, NSB har ikke betalt meg for å skrive dette, men jeg heier både på NSB og på tog som et beundringsverdig og bevaringsverdig reisealternativ. Avslappende, tid til å lese, tid til å oppleve Norge, tid til å tenke over livet og sånn. Og en mulighet til å bli kjent med nye mennesker, hvis vi da våger å snakke med noen av våre medpassasjerer. (Bare sånn i en bisetning: I morges jogget jeg rundt Stokkavannet i Stavanger. Av ca 25 turgåere og joggere fikk jeg såpass god øyenkontakt med tre av dem at jeg sa hei rett før jeg passerte dem. To av dem smilte og sa hei tilbake, mens den tredje kvitterte med et relativt sympatisk grynt)
På flere områder i livet føler jeg meg litt ”motstrøms”. Det er kanskje derfor jeg også liker togreiser? Lengre togturer representerer det motsatte av stress og travelhet. Det tar den tiden det tar, faktisk sjelden lenger tid. I mellomtiden, underveis, kan jeg slappe av og bruke tiden slik jeg sjelden har anledning til i hverdagen.