mandag 26. mars 2012

Mannfolk og kvinnfolkarbeid

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg vasker klær, støvsuger, vasker gulv og lager mat. Men å stryke klær gjør jeg ikke. Der går grensen, også fordi vi stort sett kan velge klær som ikke trenger å strykes og fordi tørketromling av skjorter med umiddelbar oppheng på kleshenger stort sett gjør susen. Kona mi hater også å stryke, men hun gjør det likevel, sånn i ny og ne, mest i ne. Men å skifte lyspærer og å fylle diesel på bilen, det gjør hun absolutt ikke. Hun stryker heller ikke underbuksene mine, slik min mor en gang gjorde.


Jeg skammer meg ikke over å si at jeg gjør arbeid som før i tiden kaltes kvinnfolkarbeid. Min far var ikke så verst heller, så jeg hadde et godt forbilde, til seksti- og syttitallet å være.

Jeg hater å gjøre helgerent og vaske gulv når kona er hjemme. Hennes medfødte argusøyne frister henne i for stor grad til å kommentere det jeg gjør, det vil si, komme med dårlig tilslørte spørsmål. De første årene vi var gift var hun verre. Hun syntes ikke jeg gjorde det skikkelig nok. Min motargumentasjon var som følger: Vaskevannet var rent før jeg begynte. Nå er det skittent. Ergo har det blitt mye renere. Jeg er fornøyd og beviset på forbedringen er udiskutabel.

Vasking har ikke blitt status, enda. Men kjøkkenarbeid og matlaging har mange mannfolk helt tatt over. Ikke bare skal de gjøre som kvinnfolkene gjorde det før, men de tar det helt ut som en ekstremsport. Førsteklasses og dyrt utstyr, avanserte ingredienser og kunstferdig og langtekkelig tillaging. Selve spisingen går fort i forhold til tiden matlaging og oppvask tar. Matlaging har blitt status, og stakkars de som innrømmer at de fortærer Fjordland og Grandiosa. De blir sett ned på.

Tenk om noen mannfolk, slike som bare skal ha og gjøre ting av topp kvalitet, også henga seg til vasking, gulvvask, dovask, støvtørking og støvsuging. Det hadde løftet renholdsstatusen mange hakk. Nei, slike sysler er så kjedelige at selv kvinnfolkene er enige i at outsourcing av denne oppgaven er det beste, for de som har råd. Outsourcing av matlaging er derimot ikke aktuelt.

Bortsett fra amming er det vel ikke noe lenger som er forbeholdt kvinnene. Vi menn kan brukes til nesten alt, bortsett fra det vi ikke får lov til eller ikke fikser godt nok. Men uansett: Nå er det kvinnfolkene rår.

Og for at det ikke skal være noe tvil: Kona mi er grei, og gjør ganske mye annet nyttig enn å stryke klær litt for sjeldent.

tirsdag 20. mars 2012

Snart påske og røde dager, også i år


Jeg må bare sette ord på det, også i år. Jeg er opptatt av de røde dagene på kalenderen. Fridager, helligdager, høytidsdager som de fleste av oss setter pris på. Dager som gjør at vi tar oss fri, slapper av eller reiser bort. Ofte er årsaken for at dagen er rød noe vi knapt tenker på. 17.mai feirer vi grunnloven, mens 1. mai er det færre som markerer som arbeidernes dag. De kristne høytidsdagene fylles for de fleste med svært mye annet enn Jesus og den treenige Gud som er opprinnelsen til at dagene har fått rødfargen.  
I fjor satte jeg også ord på det, og fikk en helt utilsiktet oppmerksomhet da jeg drømte om fulle kirker og menigheter i påsken, slik det er i mange andre land. Medieoppslag ble det fordi jeg tenkte høyt at dersom påskedagene ikke var fridager, slik de ikke er i mange land, ville folk ikke ta ferie og reise bort. Da ville kirkegjengere flest være hjemme og i stedet markere påskens sterke budskap i sine menigheter, slik det er i mange land, spesielt der fridagene er få.

Det er lov å drømme.

Men å foreslå og tro at vi kan gjøre noe med rødfargen på skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag er selvsagt helt urealistisk. Og når fargene først er der er det ingen grunn for å ha dårlig samvittighet for at vi tar oss en liten ferie i den herlige årstiden påsken er i. Jeg unner alle en god påske og gode fridager, gjerne med påskeegg og påskekrim.

Jeg vil likevel komme med noen påskeønsker og anbefalinger, sånn i god tid, slik at vi kan legge en liten plan.

Jeg anbefaler alle som er hjemme om å slutte godt opp om påskens møter og gudstjenester i den menigheten du hører til.
Jeg anbefaler alle som er på ferie å besøke de lokale påskegudstjenester som finnes der du ferierer.
Jeg anbefaler alle å lese og høre om påskens kristne budskap, om Jesus sine taler, hans kamp, hans lidelse, død og oppstandelse.
Jeg ønsker alle en god påske og gode røde dager!

fredag 16. mars 2012

Hårfine tanker - II


I dag har jeg og frisøren min vært en tur på badet sammen. Krakk, klippemaskin og kort prosess. Deilig å være nyklippet. Takk, atter en gang, konemor!
Hvor mange hår er det her?
Men hun gadd ikke svare meg da jeg avslutningsvis spurte hva hun trodde om Gud og hår. Ikke om Gud har langt hår og skjegg, men hvordan Gud holder styr på tellingen av hår. Jesus sa jo; ”Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt” (Matt 10.31)
Jeg har jo fortsatt svært mange hår, og tar man alle i hele verden blir det mye å holde styr på, til enhver skiftende tid! Det sies at et menneske i snitt har 100.000 hår på hodet. 7 milliarder mennesker har da ca 700 billioner hårstrå. Tar Gud, som meg, bare et slikt raskt overslag, eller føres det nøye regnskap. Det er sikkert ikke noe problem, for Gud er sikkert både superrask å telle og har orden i regnskapene. Og dette er definitivt bare en bigeskjeft for Gud, i så fall.
Men kona mi gadd ikke å svare. Det vil si: Hun gadd å svare. Hun sa: ”Det gidder jeg ikke å svare på”

Jeg elsker min kone, og synes også hun har et flott hår. Det ville aldri falle meg inn å foreslå at jeg skulle klippe henne, slik hun gjør med meg.
Nei, jeg spør ikke min kone så mye om hår, annet enn å klippe meg. Ikke det at hun er hårsår, men det er ofte en hårfin balanse for hva jeg tør nevne. Grått hår, for eksempel. Jeg faller selvsagt ikke for fristelsen å argumentere med Bibelen i hånd når jeg antyder at grått er både en naturlig og økonomisk farge, og at jeg er like glad i henne om hun våget å sjekke om hun skulle ha fått noen grå hår. ( I tilfelle var selvfølgelig jeg årsak til de hårene) Men Bibelen sier jo tydelig:
”Grå hår er en fager krone, på rettferds vei er den å finne.” (Ordspråkene 16.31)
Når jeg tenker meg om er det få i min generasjon som har respekt for Bibelens ideal når det gjelder hårfarge..
Til slutt: Jeg kan ikke love at det ikke kommer flere litt hårete tanker fra meg. Min forrige blogg om hår finner dere her:




onsdag 7. mars 2012

Hvordan går det? Terningkast fire!


I mai i fjor skrev jeg en blogg om mange utlendingers hang til å spørre "How are you", og at jeg etter hvert har begynt å like dette spørsmålet. Men i det siste har jeg også brukt ganske mye tid på den norske varianten, "Hvordan går det?". Ofte spesifiserer folk det litt mer, og sier: "... med deg", "...med dere", eller "...med Sally Ann". Sally Ann er ikke min kone, men navnet på det jeg jobber med, et spennende konsept med et kjempepotensial. (Se mer om dette på sallyann.no)

Jeg er skrudd sammen slik at jeg vanskelig bare kan svare "Takk, bare bra". Det er avhengig av hvem som spør og selvsagt av hvordan jeg egentlig har det. Har jeg det bare bra, eller kjempebra, så kan jeg alltid svare slik.
Men har jeg det ikke fullt så bra, blir det annerledes. Til noen kan jeg fortsatt si "bra", hvilket betyr "bra nok", i hvert fall når det ikke er naturlig å informere den som spør om noe som helst. Men er det noen som jeg kjenner godt, eller jeg er trygg på at faktisk er interessert i å høre om ting som ikke er fullt så bra, sier jeg av og til "stort sett bra" eller "jeg har mye å være takknemlig for", underforstått at ikke alt er bra. Har jeg det dårlig sier jeg det stort sett bare til kona.

Men som matematiker, med sans for det enkle og korte, har jeg nå oppdaget muligheten for å bruke tall også når folk spør meg hvordan jeg har det. For tiden sier jeg terningkast fire eller fem. Av og til kjenner jeg sterkt på at jeg er oppe på terningkast seks, men av og til kjenner jeg på at en treer er det sanneste. Enere og toere har jeg svært sjeldent erfart, bortsett fra i korte øyeblikk, noen timer, eller en dag eller to, om gangen.

Så fortsett gjerne med å spørre, men vær forberedt på at jeg beskriver min tilstand med et tall.

http://janrisan.blogspot.com/2011/05/how-are-you.html


torsdag 1. mars 2012

Kor e brillene mine?

Eg e så nærsynte at eg aldri har leita itte brillene mine. Når eg tar de av e de alltid i ein armlengdes avstand. Men det e visst vanlig at folk leite itte briller og.

Men det e møje aent som eg leite itte. Ikkje bare eg, men kånå mi e ikkje det plukk bedre enn meg. Som oftast finne me det så me leite itte. Men lommaboka så kånå ikkje fant i veskå si då hu hadde gått av undergrunnsbanen i London nylig fant hu aldri igjen. Det va fordi någen hadde vært så langfingra og frekke at de hadde stjåle na. Det skulle ikkje vært lov!

Men stort sett e det hjemma me leite.

Kor e nøklane mine? (Nei, me har ikkje nøkkelskap).
Kor e mobilen min? (Ja, han e ofta på lydlaus, så det nytte ikkje å ringa)
Kor e den andre strømpen? (Ja, det va to like sist eg brukte de)

Kor e sakså? (Detkrele jo av sakser rundt omkring når eg ikkje trenge de!)

Kor e neglaklypparen? (Kem brukte den sist? Den gode. Eg kan ikkje bruka den så ligge her!)

Kor e den svarte sekken med vintersko? (Va det den eg ga te Fretex for et halvt år siden?)

OK. Eg avsløre vel her at me ikkje har alt på G eller har det kjemperyddigt alltid hjemma hos oss. Men eg tror det e mange så kjenne seg igjen. Det fina me å leita e at me ofta finne andre kjekke ting som me ikkje visste at me savna.

Eg vett ikkje om me e skada av barnalitteraturen, og den upolitisk korrekte Thorbjørn Egner. Eg kan ikkje for det, men eg like både Kardemomme by og de tre røvarane Kasper og Jesper og Jonatan. Ein flotte sang med fira vers sang me ofta hjemma hos oss. Eg tar bare med ett vers her:

Hvor er taska mi, og hvor er flaska mi
Hvor er boksen som jeg hadde fem sardiner i
Hvor er kosteskaft, hvor er hostesaft
Hvor er flaska som jeg hadde medisiner i
Jeg er sikker på jeg hadde den i går