fredag 30. desember 2011

En nyttårsbønn

Det er ikke noe magisk som skjer ved midnatt, natten mellom 31 desember og 1 januar. Tiden stopper ikke opp. Den går konstant, hele tiden, hele året, år etter år. Likevel er det for mange tid for ettertanke i det vi slutter å skrive 2011 og snart skriver 2012. Slik er det i hvert fall for meg, også i år.


Hvordan har tjueelleve (sies det slik?) vært, og hva vil totusenogtolv (eller sies det slik?) bringe? I hvor stor grad kan vi påvirke dette selv?

Jeg tror vi kan gjøre noe. Det nytter i hvert fall å jobbe for å få ting til, sette oss mål, jobbe med våre holdninger og påvirke omgivelsene våre. Men nytter det å be? Noen av oss tror det. Derfor velger jeg å legge åpent ut noen juleønsker, som jeg også definerer som en bønn.

For min egen del ber jeg om:

• God helse og overskudd slik at jeg både kan ha det godt selv og bidra til en litt bedre hverdag og verden for både mine nærmeste og alle som påvirkes av mitt liv.

• Visdom til å prioritere godt og øyne som oppdager alle gode muligheter som møter meg.

• Kraft og motivasjon til alt det som ikke faller meg lett å gjøre, men likevel må gjøres

• Tålmodighet og klokskap til å tåle og takle halvhjertethet, slendrian og treghet, men også til å bidra til at det bli mer helhjertethet, flid og framdrift der dette er viktig.

Jeg ber også spesielt om:

• At Sally Ann, Frelsesarmeen konsept ”Trade for hope”, skal vokse sterkt og bli bærekraftig. På denne måten vil tusenvis av fattige mennesker få verdighet, selvstendighet og håp.

• At samfunnet i større grad forstår at det ikke bare er flertallets meninger som skal tolereres.

• At jeg i enda større grad skal kjenne trygghet og frimodighet når jeg representerer en av de mange minoritetene jeg tilhører.

Min liste er lenger, og samler vi alle lister blir de endeløse. Takk for at du leste denne. Ganske mange leser bloggene mine, og det beste er å tenke på, og tro, at Gud leste denne allerede mens jeg skrev den.

Jeg ønsker dere et godt nytt år og Guds velsignelse!

tirsdag 20. desember 2011

Årets julebrev

Tittelen kan på dette brevet kan misforstås. Dette brevet har ikke vunnet noen kåring, slik som ”årets idrettsmann” eller ”årets navn”. Det er rett og slett dette årets julebrev som skrives av meg, på vegne av familien Risan, til venner, kjente og ukjente, ja, alle som planlagt eller helt tilfeldig skulle åpne denne bloggen.


Storfamilien - på Håland-siden
Det vil si: Familien Risan er et vidt begrep, for våre to eldste sønner bor i Bergen og Oslo (de har det bra, så er det sagt), mens minstemann regnes fortsatt med til kjernefamilien som nå i snart fire år har hatt adresse Kong Haralds gate i Hafrsfjord bydel i Stavanger (etter Harald Hårfagre, som samlet Norge til et rike, rett nedi bakken her, for drøyt tusen år siden) Så brevet er kanskje aller mest fra meg, og nest mest fra kona (som holder seg fortsatt ung og som fortsatt er min store kjærlighet)

Jeg vil skynde meg å takke alle dere som har sendt oss julebrev, i år og tidligere år, på papir, plast, bast og på ulike filmformat som takket være EDB-framgangen er både superrask, billig og miljøvennlig. Noen er kritiske til en del varianter av julebrev. Det er ikke jeg. Mangfold er bra, både de korte, på fem ord (”God jul og godt nyttår”.. som tidligere kvalifiserte til billigste portotakst) og de lange skildringene med ”Anno Domine 2011 Grandiosa Familia Olsens Dramatica Epicritica et Gloria Globalica Travelica”. Jeg synes det er fint å lese og følge med, også de mer detaljerte og finurlige. Helt ærlig.

Jeg ønsker å være raus og storsinnet i julen. Selv de som har skrevet ”Jule brev” i overskriften klarer jeg å tenke godt om. Også de som frankerer brevene med kjedelige frimerker bærer jeg over med. Heller ikke de som har fått papirbrev av oss, og som ikke har sendt det samme til oss, er jeg sur på. Nei, jeg gleder meg over alle bilder av små og store, og faller ikke for fristelsen å kommentere de som har blitt tykkere eller tynnere, eller en smule mindre fotogene siden i fjor.

Egentlig burde jeg fortelle litt om familiens liv og levnet i året som har gått, men nå har jeg skrevet såpass langt at dere kanskje snart ikke gidder å lese mer (men jeg forstår jo at du leser fortsatt)

Derfor skynder jeg meg helt enkelt å ønske deg og dere en velsignet jul og fortelle at vi har det bra, men at du kan treffe meg eller ringe meg for å slå av en prat der jeg mer enn villig forteller om hva vi har gjort det siste året. Eller du kan lese de ca 68 bloggene jeg har skrevet i år.

Skal hilse fra kona og si at vi også ønsker dere et godt nytt år!

søndag 11. desember 2011

Smak av honning

Eg elskar honning. Ein frukost utan ei brødskive med honning er ein amputert start på dagen min. Eg et honning kvar dag. Det smakar godt, det gjer godt, trur eg, og det gjev energi i ein morgontrøtt kropp.


Nokre samlar på vin, sjokolade eller kaffi og kjøper det med seg når dei er på reise i utlandet. Eg kjøper honning og har det med som minne og som ei forlenging av reiseopplevinga. Akkurat no er det blåbærhonning frå Russland som gleder ganen og kneippbrødskiva mi.

Honning er eit naturprodukt, med urgammal tradisjon. Les ein i Bibelen finn ein ingenting om Nugatti, salami eller syltetøy. Men brød, smør og honning, finne eg mykje om. 54 stader kan vi lesa om honning. Eg er altså på trygg bibelsk grunn, for Bibelen oppmodar oss jamvel til å eta honning: ”Et honning, son min, for den er god, flytande honning er søt for ganen”. (Ordtaka 24.13) Men ikkje et for mykje: ”Finn du honning, så et ikkje meir enn du treng, elles blir du for mett og må kasta opp.” (Ordtaka 25.16)

Min daglege meny er ikkje berre det daglege brød med honning. Som kristen har eg lært at vi også skal ta til oss av Guds Ord. Og Guds Ord er så godt at det må seiast så sterkt som mogleg. I Salme 119, 103 kan vi lesa: ”Kor søte dine ord er for ganen, betre enn honning i munnen.”

Det seiest at muslimar gjev spedbarn honning på tunga, medan dei seier at ”Gud (Allah) er stor”, for å gje dei røynsla av at dette med Gud ”smakar godt”. Eg skjønar dei godt.

Eg har fått smaken på Gud, og på honning, utan at eg har blitt indoktrinert som spedbarn. Eg takkar Gud for blomstrane og biene, for honningen og for at det ikkje kan falla meg inn å gå på lågkarbodiett!

onsdag 7. desember 2011

Julapresang te kånå

Det e møje me menn har te felles. For eksempel kåner. I hvert fall va det sånn før i tiå. I gamle dager va det stort sett ei te kver av oss. Ei kåna e nok, meine nå eg, både om gangen og i livet generelt. Eg har hatt mi i tredve år og har planer om å beholda na på livstid. Ikkje som ein straff, men som ein premie. Ein vett ka ein har, men ikkje ka ein får, eller faktisk om ein får.


Det er forresten ingen så har spurt meg om å bytta kåna med meg. Viss eg hadde vært skikkeligt fattige, kunne eg nok ha vore frista, for eg tror at det måtte ha blitt druse med pengar på meg i tillegg. For maken te kåna som eg har, tror eg ikkje fins. Hu e bare fantastiske, av den sjeldne sorten.

Derfor fortjene hu ein flott julapresang, i år og. Det vil sei: Hu fortjene å bli fornøyd te jul, og la meg føya te: Eg syns ikkje eg fortjene at hu blir sure. Men det e det sjølsagt bare ein teoretisk, hypotetisk mulighet for.

Hu har fått symaskin. Det e øve 25 år siden, og maskinen e ikkje direkte udslitt, for å sei det sånn. Steiketakka ga me te kverandre for et par tiår siden. Det va ein god investering, for surmelkslapper gjer stadig kvalitet te ekteskapet vårt, i hvert fall mitt.

Men ka ska eg kjøba i år, te ei så ennå ikkje har forstått at hu har alt hu trenge? Gavekort, sa du? Nei, ellers takk! Eg tenke det e tanken så telle, eller baktanken om du vil. Det treng ikkje ver så dyrt, bare det kan byttas. Det treng ikkje ver så stort heller, for då må eg bare få ennå flerre skab og hyller i hus. Eller rydda ut ennå flerre av mine ting ud av skabå. Det kan godt ver någe lide, så ikkje trenge någe særlig med plass.

Eller forresten; Hu lurte meg med i någen butikkar i høst. Då fekk hu lyst å kjøba ennå merr enn det så va forsvarlig for et ikkje grenselaust budsjett. Men eg kan jo få det te jul? … sa hu. Og sånn blei det, dette året og.

Men ka va det? Og kor har eg lagt det? Det e bare å begynna å leita…