onsdag 30. november 2011

Rockekonsert i Folken

I disse dager florere det av konsertar. Julakonsertar, vel og merke. Englar som dale ner i skjul, bjeller som klinger og tusen julelys som tennes. Men den konserten eg va med på denne ukå va kjemisk fri for julastemning. Eg fekk merr følelse av juling enn jul, i hvert fall.


Stavangers gamle Folketeater, har i mange år vært det mest folkelige og intime konsertlokale i byen vår. På tirsdag hadde ungdommane på musikklinjå på Stavanger Katedralskole inntatt lokalet. Ikkje de som går klassisk, men de som går på ”rytmisk”. Og rytme blei det. Sånn dunk, dunk, som satte seg i heile kroppen. Eg blei ikke håvegalen, heldigvis, men kroppen min reagerte støtvis, med sterke vibrasjonar midt inne i magen.

I tre stive timar stod eg midt på golvet, samen med ungdommar og merr eller mindre stolte foreldre. Og sjølv om eg va stolt av pianospelingå te litlegutten vår, som for så vidt e blitt voksen, lot eg meg ikkje riva skikkelig med. Nei, eg følte meg som ein fisk på land, eller som ein fossil på besøk fra fortidå.

Det tindra ikkje ljos i stille grender. Men det blinka blendande lys, i alle fargar, heila tidå. Og stille va der i hvert fall ikkje. Hørselsskader fekk sikkert alle som ikkje hadde hørselsvern. Manglande kvalitet seies at kan kompenseras med kraftige lyd. Men de va flinke, og de som ikkje va fullt så flinke såg ut te å kosa seg, de og. Og så må eg ikkje glømma den flotte røyken. Den gjorde at eg knapt såg de som sang og spelte, sjøl om det va lyst, tredje kvert tiendel.

For å vær heilt ærlige. Eg koste meg, men då eg kom ut i frisk og stille luft ittepå, va det omtrent som å ta av seg ein tung ryggsekk itte ein lange fjelltur.

søndag 27. november 2011

Lysreklame

Det er første søndag i advent og jeg har tross ufyselig vær vært med om tenning av julegrana på Domkirkeplassen i Stavanger. Frelsesarmeens hornorkester trosset vær og vind, julesanger ble spilt og lysene på juletreet ble tent, også i år. Etterpå var det adventsmøte og fullt hus i Frelsesarmeens lokale i Kongsgaten der vi sang ”Vårt første lys vi tenner”. Adventstaken i heimen er også funnet fram og adventstjerna lyser i stuevinduet.


Da jeg gikk langs Breiavatnet i kveld så jeg verdens flotteste lysreklame. Skiltet har lyst kontinuerlig i over 85 år, helt siden 1926. Den Apostoliske Tro fikk etter mye diskusjon tillatelse til å sende budskapet ”Jesus – Verdens Lys” ut over hele Stavanger by, fra taket på huset der menigheten holdt til. Dyrt var det. En og en bokstav ble kjøpt fra en blikkenslager, etter som de fikk råd, og strømmen til belysning var ikke billig heller. Takket være Tiedemans Tobak, som allerede hadde fått lov til å sette opp lysreklame, kunne ikke byråkratene nekte menigheten å sette opp reklame for sitt produkt.

Skiltet er i dag vernet, og byen betaler for strømmen. Tobakksreklamen er borte, men fortsatt er det lov å reklamere for han som så provoserende for mange, selv kaller seg for ”Verdens lys”.

Dette er jeg glad for. Stavanger er ikke bare oljeby, sjøfartsby og hermetikkby. Vi er også en misjonsby. Jeg er stolt av å komme fra Stavanger, har jobbet i oljå, elsker Bjellands hermetikk og kaller meg siddis. Men jeg er også misjonær. Derfor minner jeg dere alle om at i adventstiden, når vi forbereder julen, at vi er mange som ønsker å reklamere for han som kom med lys i mørke, Jesus Kristus.

God advent!

(Kilde: Storhaug Bydelsleksikon - 2001)

tirsdag 22. november 2011

Kristen matematikk

De to viktigste dimensjonene i livet mitt er den åndelige og den matematiske. Gud er viktigst, men matematikkens indre skjønnhet er noe jeg også virkelig ønsker at flest mulig skal få oppleve. Derfor er det fantastisk å vite at Gud også elsker tall og at han har skapt de matematiske systemer og sammenhenger som kan forklare det aller meste i skaperverket.

Gud er en ordens Gud.(1 Kor 14.33) Det vitner skaperverket om. Kjemiske formler, DNA-molekylparene, kromosomsammensetninger, fysiske lover, ja, alt er nøye tellet og komponert. Og Gud liker ikke juks eller rot. I Ordspråkene 11.1 står det: ”Herren avskyr falsk vekt, men gleder seg over nøyaktige lodd”.

Men jeg er i tvil om hvilket tallsystem Gud liker best. Er det titallsystemet? Han skapte oss med ti fingrer og ti tær og ga oss ti bud. Aller helst skulle jeg likt at det var tolvtallsystemet, siden han valgte ut tolv disipler og Israel var delt i tolv stammer. Tolv kan faktoriseres ned i både to-, tre-, fire- og sekstallsystemet.

Fire er menneskets og verdens tall og tre er Guds tall. Derfor er summen, syv, et hellig tall. Vi har den syvarmede lysestaken, og Gud hvilte på den syvende dag etter at han skapte verden på seks. Og etter syv ganger syv år, altså 49 år, skulle israelittene feire det femtiende som et frigivelses- og jubelår.

Gud, og Bibelens forfattere, var nøye med å telle. 5000 mennesker i ørkenen ble mette, av to fisker og fem brød, og etter at alle var mette, ble det tolv kurver til overs. Det viser at den kristne matematikken er i stand til å gå ut over de allerede gudgitte matematiske og fysiske lover.

Gud liker å telle. Jesus sa, i Luk 12.7, at hvert hår på vårt hode er tellet. Litt av en jobb, som Gud daglig må være à jour på, for oss alle, selv om det er fort gjort på noen. Vi finner all slags antall og opptellinger i Bibelen. På den siste fisketuren Jesus tok med disiplene fikk de 153 fisker. Hvorfor akkurat 153? Ikke for noe spesielt, men rett og slett fordi det var så mange store fisk de faktisk fikk (Joh. 21.7) Det var bare viktig å telle!

Han oppfordrer oss også å telle. Han ba Abraham om å telle alle stjernene på himmelen (1 Mos 15.5) Og han ba oss om å telle våre dager (Salme 90.12)

Det er derfor jeg tok min utdanning innen matematisk statistikk.

torsdag 17. november 2011

Forfremmet til herligheten

”Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jorden skal du igjen oppstå.” Disse ordene skal jeg få si i morgen når jeg forretter i Helgas begravelse.


Helga var soldat i Frelsesarmeen. Etter hennes ønske blir begravelsen det vi kaller en ”armè-begravelse”. Det står uniformerte æresvakter, med hvitt sørgebånd ved båren. En flaggbærer vil holde Frelsesarmeens røde, gule og blå flagg, med innskriften ”Blod og ild”, pyntet med hvitt sørgebånd. Vi holder fram den hvite fargen, håpet om at vi skal møtes igjen i himmelen.

Vi sier at Helga er ”forfremmet til herligheten” og vi gir vår siste hilsen til en kamerat som ikke bare har lagt ned vandringsstaven, men kjærlighetens våpen, Ordets sverd , Åndens sverd og Troens skjold.

Helga var ingen helgen. Men hun var en del av de helliges samfunn, og var borger av Himmelriket. Derfor ser vi på den siste reis som en endelig ”forfremmelse til herligheten”.

Dette er et fint bilde, og for oss som tror, for alle kristne, ikke bare oss i Frelsesarmeen, tror vi det også, at på grunn av Bibelens budskap om Jesus og frelsen, kan vi midt i sorgen glede oss over at et 84 år langt liv har gått over til en annen og bedre kvalitet, det evige livet i himmelen.

fredag 11. november 2011

Celebrating Sally Ann in Moldova

  
Moldova is one of the 5 Sally Ann producing countries.

 It was a great pleasure and
a big inspiration for me
to visit them this week.

 Captain Elena Kotrutsa has been responsible for the Sally Ann program since the beginning in 2005 and today about 30 persons are directly involved in the production of wonderful linen tablecloths and napkins, origami Christmas baubles and crochet Christmas stars.



Totally 54 out of more than 1000 different Sally Ann products come from Moldova, and more will come. The dialogue between Elena and Sally Ann Global’s designers in Norway is very promising.




While we were going through the accounts and formal documents of Sally Ann Moldova, we recognized that it was exactly 5 years since Sally Ann were formally registered as a business in Moldova.

That deserved a celebration and a cake. By coincidence the Chief Secretary of Salvation Army Eastern Europe Territory (second in command), Lt. Colonel Alastair Bate, was also visiting Chisinau. So the celebration was really highlighted by the presence of top leadership.

Sally Ann Moldova is still a small producing country. But the quality of their work, their products, their systems and their commitment tell that the work will grow, and many more than the 30 persons and their families will get better lives because of Sally Ann – Trade for Hope by The Salvation Army.



 
 
 
 
 











søndag 6. november 2011

Det er tanken som teller? Eller?

                      
Jeg er flink med tall, for ikke å si å telle.

Men jeg teller ikke tanker. Det blir alt for uoversiktlig og krevende. Men å lese tanker, det er jeg ganske flink til, selv om jeg nok ofte også tar feil.

Jeg kjøpte nylig en gave til kona mi. Jeg var i et stort kjøpesenter i Chicago og hadde så lyst til å vise henne at jeg brydde meg, så jeg tok sjansen på å kjøpe en bluse til henne, som jeg håpet at passet, og at hun likte. Det ble altså ikke bare med tanken. Jeg handlet også, i dobbelt forstand. Hun likte heldigvis blusen, men om hun ikke likte den, kunne jeg med en viss mening si at ”det er tanken som teller”.

Men stort sett er jeg ganske uenig i utsagnet ”Det er tanken som teller”. Tanker som ikke medfører handling er ofte unyttige tanker. Det kan selvsagt være oppbyggelig å bare tenke på noe godt, gode minner eller noe å se fram til. Men både for oss selv, og ikke minst for andre og for fellesskapet, må tanker føre til noe. ”Det ble med tanken” er ikke akkurat et seiersutsagn.

Tenke det, si det, men gjøre det? For meg er det handlingen som teller, i hvert fall hvis tanker kan medføre gode handlinger. Dårlige handlinger får jeg heller telle med et minusfortegn.

Jeg vil heller være en handlingens mann, som heller en gang i blant kan gjøre en ting for mye, enn å være så redd for å gjøre noe galt at jeg knapt gjør noe.

Vi er ikke kalt til å være tenkere, eller hørere, men gjørere. Vi som er kristne er ”skapt til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem”. (Ef 2.10)

Det krever vilje, mot og handling.