fredag 26. august 2011

Endelig kan du handle på Sally Ann der du bor.

Denne dagen har jeg ventet på lenge. Av forskjellige grunner har Sally Anns nettbutikk blitt forsinket. Men nå er den her (det vil si på www. sallyann.no), i hvert fall for alle oss som bor i Norge. Sverige har hatt sin egen en stund, men neste store mål er å få netthandel for Sally Ann i flest mulig land, og helst netthandel som kan betjene hele verden.


Fram til nå har det kun vært på Majorstua i Oslo og i enkelte Fretex-butikker du har kunnet kjøpe Sally Anns produkter. Nå kan du shoppe fra din egen stue, på nettet. Jeg er glad på vegne av alle dere som ikke bor nær et Sally Ann-utsalg, men enda mer er jeg glad på vegne av de som produserer de flotte varene. Jeg håper og tror at salget nå vil øke kraftig og på denne måten vil ennå flere kunne få et bedre liv, få håp.

For en sjelden gangs skyld er jeg for shopping. Men det er fordi dette er handel med mening, eller ”Trade for hope”, som vi sier i Sally Ann.

Produktene selges ikke på billigsalg eller i lavprismarkedet. Det er fordi produktene er håndlaget, har god kvalitet, er utviklet av designere, men enda mer fordi vi vil at mest mulig penger skal gå til produsenten. Når du kjøper en vare er det svært viktig for oss at du vet at du er med å gi håp ti en produsent, en fattig person, sannsynligvis kvinne, i Bangladesh, Moldova, Peru, Pakistan eller Kenya.

Derfor håper jeg på storhandel i den nye nettbutikken, men også på Majorstua og i Fretex-utsalgene, som ofte har et enda større utvalg en det du foreløpig kan finne i nettbutikken.

God handel på Sally Ann – Trade for Hope by The Salvation Army! 

mandag 22. august 2011

Kånå mi har fått ny mobiltelefon

Bare for å vær heilt sikker gjentar eg det i bloggen min: Kjersti Risan har fått ny mobil. HTC e navnet. Den gamle Samsungen e nå historie, old fashion, så det holde.


Eg tror hu vil eg ska bidra te å dela denne gledesnyheten med mest mulig av heile verden. Hu har sjøl lagt ut melding om det på Facebook og lykkeønskningane strømme inn. Eg tror og at hu e relativt mottagelige for gratulasjonar på SMS, ja te og med på telefon. Eg tror nok det går maks någen dager før hu lere seg koss hu ska både ska snakka i telefonen, lesa meldingar, sjekka mail, Facebook og fotografera. GPS og alarm lere hu seg sikkert og. (Men ”Minesveiper” e ikkje hennes greia…)

Eg gruglede meg. Glede meg på hennes vegne. Det e godt å ha ei kåna så e lykkelige og det godt at hu ikkje lenger e misunnelige på meg så alltid har hatt ein finare telefon enn henne. Hu blir sikkert og litt mindre irritert på meg, så ikkje tar i bruk alle finessane så eg ikkje interessere meg for.

Men eg grue meg litt te at nå e det telefonen som øvetar interessen, i hvert fall for ei stund. Eg komme nok langt bak i oppmerskomhets-køen. Eg grue meg og te å bli informert masse om HTC, om ting eg absolutt ikkje e interessert i. Eg grue meg og te å bli konsultert om funksjonar eg ikkje kan hjelpa na med. Eg e og blitt reddare for å bli snikfotografert og filma, te tross for at hu gjørr det fordi hu e så stolt av meg at hu må legga bildene ut på Facebook.

Eg har på ein teoretisk god måte gjennomført Norges TEKNISKE Høgskole. Men det e lenge siden, og det va svært lite praktisk teknikk. Eg e talentlause på alle moderne duppedingsar. Men kånå har sansen. Derfor har eg ein plan. Neste gang eg ska ha mobil ska eg ha same sorten så kånå. Ein HTC. Så kan hu lera meg, og så har me sikkert någe kjekt me kan gjørr samen.

tirsdag 9. august 2011

Et personlig takkebrev til velferdsstaten Norge



Kjære Norge!

Min familie står nå overfor en vemodig milepæl. En 27 årig epoke er slutt når vi denne måneden mottar vår siste barnetrygd. Minstemann fyller snart 18 år. I den forbindelse vil jeg takke velferdsstaten Norge for over 600.000 kroner vi i disse årene har mottatt. De har kommet godt med i oppveksten for våre tre gutter.

Jeg skammer meg ikke for å si at vi ikke har satt noen av disse pengene i aksjer eller på sparekonto for ungene. Vi har brukt alle pengene til det som er hensikten, slik vi leser på NAVs hjemmeside: ”Barnetrygd er en stønad som gis for alle barn under 18 år som er bosatt i Norge. Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter ved å ha barn”

Selv om barnetrygden reelt sett har blitt mindre i årenes løp, siden den knapt har blitt justert, har den vært god å ha. Minstemann har ett år igjen på videregående skole, så etter min logikk kunne vi godt fått stønad til han ble 19 år.

Men uansett: Jeg føler det er riktig å takke når vi har fått noe. Jeg vet ikke hvor jeg skal sende dette takkebrevet, så jeg legger dette ut som et åpent takkebrev til Norge, representert ved Jens, Kjell Magne, Kåre, Gro, Oddvar, Dagfinn, Thorbjørn, Hanne og alle dere politikere som har bidratt til at vi har økonomiske ordninger som støtter oppvekstvilkårene for alle barn i Norge.

onsdag 3. august 2011

Kom hjem, kom hjem, du villfarne barn!

En av mine sterkeste sangopplevelser hadde jeg for mindre enn et år siden i Petri-kirken i Stavanger. Ole Paus hadde konsert sammen med Stavanger Gospelkompani. Da sang Paus en enkel sang han nettopp hadde skrevet, ja, han sa ” i dag”. Sangen gjorde et mektig inntrykk på meg, og jeg tenkte: Denne må flest mulig få del i!

Teksten på sangen er som følger:

Kom hjem, kom hjem, du villfarne barn,
Fra din mørklagte vei og fra fristerens garn
Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!

Kom hjem, kom hjem, fra løgn og fra last,
Fra sorg og fra svik og fra drømmer som brast.
Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!

Kom hjem, kom hjem, kom din frelser i favn,
Se han lengter så sårt og han hvisker ditt navn
Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!

Til min store glede hørte jeg sangen igjen i minnekonserten etter terrortragedien i Oslo Domkirke. Se og hør Ole Paus her: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/272513/

Sangen er sterk og sangen er evangelisk. Sangen inviterer til omvendelse, til å velge bort det mørke og det vonde, og komme hjem til noen som venter, med en åpen favn.

Jesus forteller i Bibelen lignelsen om den bortkomne sønn (Luk 15. 11-32). Sønnen vendte om, fra drømmer som brast, og gikk hjem, der en far ventet med en åpen favn. Faren er for meg et bilde på Gud og på frelseren som Paus synger om.

Vi trenger alle stadig å vende om, velge bort det vonde, velge det gode og å komme hjem til noen som er glad i oss, og som kjenner vårt navn.