torsdag 31. mars 2011

Å sette jord og himmel i bevegelse

Av og til kan det være nødvendig å sette jord og himmel i bevegelse. Hvis bare sluttresultatet blir bra er det ikke så farlig om det er himmel eller jord som har bidratt mest. Det får vi sjelden svar på. Det viktigste er at vi tar i bruk alle gode midler og at vi samler alle gode krefter for å nå målet.


Sjelden har jeg følt dette så sterkt som de siste dagene. Tirsdag morgen fikk vi det plutselig travelt, Sissel og jeg, som skal reise til Pakistan i morgen (fredag). Våre visum som var lovet ferdigbehandlet av den pakistanske ambassaden forrige fredag var ikke kommet. Etter mye om og men, dvs. litt himmel og jord i bevegelse, fikk vi kontakt med selve ambassadøren, som sa at dere får svar om tre uker. Himmel og hav! Milde (halv)måne! Vi trenger de jo i løpet av to dager! Så viste det seg at det stod en datofeil i invitasjonsbrevet vi hadde lagt ved fra Frelsesarmeen i Pakistan! ”Sorry, deres feil!”, sa de.

Etter mye mer og umiddelbar jord i bevegelse, fikk vi lov til å levere et nytt invitasjonsbrev, med korrekt dato, hvis vi klarte å skaffe det med en gang. Med overvekt av himmel i bevegelse, og gode og tilstedeværende krefter både i Frelsesarmeens toppledelse i Norge og i Pakistan, fikk vi nye brev i løpet av en time!

Men håp om visum fikk vi ikke. Så satte vi støtet inn, virkelig himmel og jord i bevegelse. I tillegg til smisk og mas, fikk vi hjelp av formelle og uformelle kontakter, både her og der.

Mot alle odds har vi nå, mindre enn et døgn før avreise fått våre i visum i våre pass. Konsekvensene av en avlysning, for Sally Ann (se sallyann.com), både i Pakistan og mange andre land, ville vært meget uheldige.

Nå går reisen som planlagt, takket være at vi satte himmel og jord i bevegelse. Det er for så vidt hyggelig om noen av dere fortsatt kan bevege både himmel og jord for oss, og det gjør ikke noe om jeg ikke alltid vet hva som hjelper mest.

tirsdag 29. mars 2011

Så forsvinnende liten, men likevel…..


Som et sandkorn på stranden
Som et vindpust
Som en fis i kosmos
Som en dråpe i havet
Som et nummer i rekken
Som nålen i høystakken

Mikrokosmos i makrokosmos
Det er mer enn som å vinne i Lotto!

”Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?” (Salme 8, 4-5)

”Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp” (Salme 139, 16).

Jeg forstår det ikke,
men det gjør så godt å tro det,
det er så godt å hvile i det....

onsdag 23. mars 2011

Sjødamer, jomherrer, jordfedre og konger

Fortsatt er det et stykke igjen før vi er helt i mål, men vi har kommet et godt stykke på vei. Det heter ikke lenger styreformann eller lærerinne. Det heter styreleder og lærer, helt uavhengig av kjønn. Flott, så langt!

Skogens konge eller dronning?
Kvinnedagen er passert med god margin, og til min forundring grep heller ikke i år noen fatt i et grovt overtramp innen monarkiet. Greit nok at det heter prins og prinsesse, men at kongetittelen kun er forbeholdt menn er diskriminerende! Vi har jo dronningtittelen sier du kanskje, men det er en stor forskjell.

Ei dronning er ikke nødvendigvis regent. Dronning Sonja er kona til regenten, dronning Elisabeth er regent, mens prins Philip er mannen til regenten, uten at han kan kalle seg konge. For et rot! Prins Philip burde vært dronning og kona burde vært kong Elisabeth. Alternativt, avskaff dronningtittelen, og la alle regenter være konge. Så kan resten bare være prinser, og for all del ikke prinsesser. Her er det mye å rydde opp i! Det er mulig jeg går i bresjen for et fakkeltog på kvinnedagen, neste år. Men da må noen av dere bli med meg.

Jeg tror på Gud, synliggjort i mannsskikkelse. Det har mange problemer med, og det forstår jeg, ut fra tidens likestillingssyn. Bibelen har også mange viktige kvinnetitler. En av disse er jomfru, igjen en kjønnsubalansert tittel. Hva med gutter og menn, i samme kategori? Kan vi kalle dem jomherrer, eller skal vi heller finne en kjønnsnøytral benevnelse? God forslag mottas med takk.

En rekke andre titler står igjen. Sjømenn og sjødamer eller sjøpersoner, jordmødre og jordfedre eller fødselsspesialister, fagmann og fagdamer, nordmann og nordkvinne, ektemann og ektekvinne eller ektefelle, for å nevne noe.

Trenger vi egentlig kjønnsbetegnelser i det hele tatt? Trenger vi en far og en mor, eller bare en forelder? Hva med brødre og søstre, tanter og onkler, menn og damer?

Det hele blir fort stigmatiserende, uten at jeg alltid vet hva som verst, den feminine eller maskuline varianten. Men inntil videre finner jeg det naturlig å kalle meg en mann, som gjør så godt han kan.

tirsdag 15. mars 2011

Ord delings feil: Full stendig kunnskaps mangel også i skole systemet!

Jeg leste nylig i avisen (se lenke 1, nederst) at til og med lærere nå er smittet av en meget helsefarlig lidelsene i vårt samfunn. Det brer om seg. Og det er ikke de som lider av denne syken som egentlig tar skade på sin helse. Nei, det er vel slike som meg og språkprofessor Arne Torp. Vi er blant dem som irriterer oss grenseløst over uriktig særskrivning, eller orddelingsfeil som det er blitt hetende på folkemunne. Men vi er ikke alene om å henge oss opp i dette. Det er heldigvis grupper både på internett (Astronomer mot orddelingsfeil, lenke 2) og på Facebook (lenke 3) som engasjerer seg.


Apropos Facebook: Jeg klør i fingrene etter å kommentere innlegg til tilsynelatende oppegående folk som skriver ”kjempe flott”, ”vinter ferie” og andre uskyldige ting som ”ekte felle” og ”sykkel løp”. (Kan en sykkel løpe?) Men jeg har til nå klart å la være å kommentere, det vil si påpeke disse pinlige skrivefeilene. Man er da ”venn” på Facebook?

Verre var det for en god del år siden, da en mellomleder i Fretex ville skrive laste bil i en annonse. Da sa jeg stopp, viste meg som den skråsikre typen, og beordret skrivemåten lastebil, selv om min kollega ikke var enig. Det får være grenser for hvor langt jeg skal late som om jeg er ydmyk når jeg vet jeg har rett, spesielt i slike kjempeviktige saker!

Petter Schjerven hadde en fantastisk TV-programserie for noen år siden som het "Typisk norsk". Se et fornøyelig innslag på Youtube (lenke 4) om blant annet lamme lår og fri syre. Og for ikke å glemme: Pass dere, for ananas biter!

Når det kommer til stykket er det kanskje greit om uvanen med å dele ordene litt for mye opp bare fortsetter. Da får vi både noe å le av og å snakke om. Jeg skal i hvert fall prøve å ikke irritere meg.

Lykke til med rett skriving!

1: http://www.aftenbladet.no/kultur/1347821/Vi_oversvoemmes_av_laquoord_delings_feilraquo.html

2: http://folk.uio.no/tfredvik/amo/

3: http://www.facebook.com/group.php?gid=2263223536

4: http://www.youtube.com/watch?v=EOtSKz9vyB4&feature=fvwrel

torsdag 10. mars 2011

Et møtereferat: Metaforer og engelske ord

Samtalen som følger her hentet fra virkeligheten, selv om innholdet ikke gir så mye mening. Alt bildespråk og alle engelske lånord ble likevel brukt i løpet av relativt kort tid i samme møte.


Møteleder Aggi innleder og sier: ”Yes, etter en bad lunch er det nå bare å fyre løs! Ha fokus på hva som rører seg i alle ballene vi har hatt oppe i luften i høst!”

Per tar ordet: ”Synes det har vært godt å være i tenkeboksen, men nå føler jeg det er trykket så mye på ressursene og det tærer på. Jeg er keen på å få gjort noe. Jeg tror det er riktig å se på grenseflatene som ligger der og skrive ut en klar arbeidsflyt”

”Det har liksom ligget i støpeskjeen i lengste laget, og på en måte er det nå på tide å henge bjella på katten!” , skyter Ansgar inn.

Aggi svarer: ”Men har ikke folk lest de strategiske notatene som er lagt ut på de ulike områdene? Det er jo singlet ut klare prosjekter og highlights. Nå er det på tide å dra dette et hakk videre.”

Per følger opp: ”Vi skal være framsynte, men glem ikke å ekstrahere ut lesson learned på dette her, selv om det er en annen issue.”

”OK, la oss se på det med nye øyne, sette rett søkelys og fri oss fra å tro at så mye er skrevet i stein.” sier Aggi

Ansgar kan ikke tie stille: ”Sorry, dette ligger i samme løypen som så mye annet. Vi må få mer drive på prosessen!”

Aggi runder av: ”Da går vi straks på neste sak, men sett nå dette under lupen fram til neste møte. Da må vi ha klar et statement!”

søndag 6. mars 2011

Er det bra å aldri angre på noe som helst?

    

Korrekturlakk

“Jeg er ikke typen som går rundt og angrer”, sa Erna Solberg nylig til avisen Vårt Land. Det er mye god mentalhygiene i det hun sier. Å stadig plages av anger er ikke godt. Desto bedre er det å legge angeren av seg, legge den bak seg. Jeg regner likevel med at Erna Solberg har angret på ting hun har gjort, og ikke vil si som en annen kjent politiker sa for flere år siden: ”Jeg angrer ikke på noe jeg har gjort”. Denne uttalelsen gjorde inntrykk på meg. Kunne han vikelig mene dette?

Jeg har angret, mange ganger, på ting jeg både har sagt og ikke sagt, gjort og ikke gjort. Du verden som jeg skulle ønsket å få sjansen en gang til, spole tiden tilbake og gjøre et nytt valg! Jeg tror også at jeg har lært noe når jeg har angret, slik at jeg ikke så lett gjør det samme om igjen.

Ofte er angeren knyttet til noe negativt jeg har gjort overfor andre. Da kan angeren føre til at jeg både ber om tilgivelse og til at den som skal tilgi faktisk gjør det, fordi at han eller hun forstår at jeg virkelig angrer. Jeg er langt fra fullkommen. Derfor er jeg dessverre sikker på at jeg også i framtiden vil komme til å angre.

Å legge angeren bak seg får jeg god hjelp til i min kristne tro, for det er nettopp noe av kjernen i Bibelen. All vår synd, våre ugjerninger, har Jesus gjort opp for hver den som tror på ham og angrer sin synd. Da får vi tilgivelse, helt ufortjent. Det kalles nåde.

Angrepille ...
Har vi gjort noe galt mot andre, må vi selvsagt også be dem om tilgivelse. Vi må likevel ofte leve med konsekvensene av det vi har gjort. Mange ting kan ikke gjøres ugjort. Jeg kjenner ikke til noen angrepille som fjerner alle konsekvenser.

Men å angre, be om tilgivelse og gjøre opp for seg, det er godt, det er rett og det er rett og slett sunt. Slik kan vi lettere gå videre, og slippe å plages av anger og dårlig samvittighet.