fredag 28. januar 2011

Et folk i krig?

Jeg tilhører et merkelig folk, en stor familie.

Vi sier det er krig, og roper ut våre krigsrop.
I krigen har vi våpen, både for angrep og forsvar,
både sverd og skjold.
Vi legger våre strategier.
Vi vet hvem fienden er og vi vet hvorfor vi kjemper.
Vi vet hvem vi kjemper for og hva som er vårt fedreland.

Kampen sprer seg over hele verden
Vi har holdt på i snart 150 år.
Vi er soldater og våre hærførere er offiserer.
Vi blåser i våre instrumenter og vi synger våre sanger.
Det er ingen aldersgrenser for de som vil være med i hæren
Folk fra alle nasjoner er velkommen med.

Vi kler oss med både uniformer og har synlige symboler
Men vi vil heller at det er indre kvaliteter som skal kjennetegne oss.
Vårt fedreland er usynlig
Vi slåss med kjærlighetens våpen,
med åndens og ordets sverd, og troens skjold.
Vi slåss for ham som er kjærlighet.
Vi kjemper mot alt som kan bryte ned,
ødelegge og slavebinde mennesker.

Vi kaller oss Frelsesarmeen, Frelsens
Hær og The Salvation Army.
Vi er over en million soldater i 122 land.
Vi ledes av en general
Vi tjener Gud og vil frelse verden.

Vi er et merkelig folk, en stor familie.
Vi bruker krig som et bilde, en metafor.
Det forklarer det som vi gjør
Det beskriver situasjonen vi tror vi står i
Bibelen er vårt programmanifest

Den sier at vi som kristne skal kjempe mange kamper, både i oss og rundt oss.
I kampen er vi lovet seier og vi er lovet kraft.

Måtte vi kjenne at det er akkurat slik som dette.
Måtte aldri dette bildet, vårt navn, bli fjernt fra det vi faktisk gjør!
Da blir metaforen patetisk.

Måtte enda flere tro på og bli med i kampen!

torsdag 27. januar 2011

Pølsevev?

Via web (world wide web, verdensveven) har jeg nå blogget i over ett år. Det meste er relativt personlig, en salig blanding av alvor, tanker, tro, underfundigheter, ordlek og humor. Hummer og kanari, koldtbord, noe for en hver smak, lapskaus, ingen rød tråd, kanskje…

Joda, jeg er nok en snodig blanding av mye rart, som jeg velger å dele med dere. Men jeg tør påstå at det ligger en tanke, et budskap i alle mine skriverier. Derfor håper jeg ikke at det oppleves som pølsevev.

Pølsevev? Det er nok ikke et ord som ungdommen av i dag bruker. Pølsevev betyr vel egentlig ”meningsløst og negativt tull og tøys”. ”Sludder og vås” er vel også dekkende, men det er vel heller ikke ”sånn så ungdommen lika” (Hva betyr forresten sludder og hva betyr vås? Det skal jeg la ligge, … nå)

Pølsevev er et festlig ”gamlisord”, men hva betyr det, helt konkret? Jeg både elsker og repsekterer pølser, selv om jeg vet at det er en sammenblanding av mye rart. Å veve noe sammen, er å blande noe sammen. Kanskje det er dette det henspeiles på? Men å lage pølse og å spise pølse er jo meningsfullt og godt! Men ordet vev brukes også om et nett eller en hinne, som i edderkoppnett og vevsprøver. Men hvordan ser pølsens vev ut?

Jeg fant ikke noe foto av det, verken på Google eller Wikipedia. Men jeg fant virkelig en flott framføring av en av mine ”gamlishelter”, selveste pølsemakerdetektiven Leif Juster.

Det er mye pølsevev på nettet.

Tilgi meg at jeg har fått enda mer pølsevev ut, nå når jeg har skrevet dette.

fredag 21. januar 2011

Underskuddsmennesker?

Jeg har oppdaget et ord jeg aldri har hørt før, men som definitivt må eksistere. Det er ordet ”underskuddsmenneske”. Hvis ikke det finnes er det herved introdusert!

For noen dager siden traff jeg nemlig et typisk overskuddsmennske. Han møtte meg, som sedvanlig, med sin entusiasme, sitt smil og sin interesse. Jeg vet hva han betyr for mange, og han lever opp til Mesterens ord, ”Det er saligere å gi enn å få” (Apg. 20.35). Jeg vet at mange også ser på meg som et overskuddsmenneske, men det er ikke alltid jeg føler meg sånn.

Hva er vi når vi mangler overskudd, når vi trenger å motta mer enn vi føler oss i stand til å gi?

Jo, da kan vi rett og slett kalle oss for et underskuddsmenneske. For noen er dette en relativt permanent tilstand, for andre er det høyst forbigående. Også jeg føler meg av og til som et underskudds-menneske. Jeg tenker ikke på mangel av penger, men mangler på mange andre områder av livet. Vi kan mangle kraft, ressurser, evner, kunnskap, kjærlighet, initiativ og helse.

Vårt samfunn er basert på at vi skal være solidariske. Vi skal motta etter behov og gi etter evne. Av og til kan det være vår tur å trenge hjelp. Da er det godt å kunne gi når vi har overskudd, av hva det enn måtte være.

Det skal være plass for oss alle. Slik føles det nok ikke alltid, heller ikke i vårt velferdssamfunn.

I det samfunnet som kalles Guds rike, må det i hvert fall være plass til alle. Jesus kom ikke bare til de som klarer seg utmerket på egen hånd, overskuddsmenneskene. Han kom til alle, ikke minst de som stadig opplever seg som underskuddmennesker. Han kom for at vi skulle ha liv, gi kraft til de svake og lys til de som er i mørke.

Jesus har en kropp, også i dag, i verden. Hans hender, føtter, ører, øyne og stemme er vi som tror på ham.

Måtte vi alle da bidra til at underskuddsmennesker kommer i balanse!

søndag 16. januar 2011

Fretex-gjenbruk: Nå gjenbrukes også gamle konsernsjefer!

Mandag morgen er jeg igjen konsernsjef i Fretex, om enn bare konstituert for en kortere periode. Mye takket være Thor Fjellvang, som etterfulgte meg som konsersjef for over seks år siden, har jeg senkede skuldre og tror at dette kommer til å gå bra, fram til styret har funnet og ansatt ny, fast konsernsjef. Fram til da må jeg bruke mindre tid på stillingen jeg nettopp har startet i, å være leder for Frelsesarmeens globale satsing på Sally Ann (et konsept som ligner ganske mye på Fretex – se www.sallyann.com)


Det gleder meg å høre igjen og igjen, at Fretex gir folk grunn til å tro på framtiden. Prosessen med å meisle ut Fretex sin visjon og kjerneverdier hadde jeg gleden av å lede i 2003. Nå skal jeg igjen få være med på å gi folk grunn til å tro på framtiden. Når vi i tillegg tror på åpenhet, kjærlighet, lønnsomhet og engasjement, som er Fretex sine fire kjerneverdier, ligger alt til rette for at Fretex skal gjøre livet bedre for svært mange mennesker også i 2011.

Fretex er en del av Frelsesarmeen. Som offiser i Frelsesarmeen og tidligere både forvaltningssjef og sosialsjef for Frelsesarmeen i Norge kan jeg med overbevisning si at Frelsesarmeen er stolt av og takknemlig for det Fretex har gjort i over 100 år. Jeg har stor ydmykhet og respekt for det som gjøres av svært mange, idealistisk Fretex-medarbeidere, hver dag. Jeg anbefaler dere å se litt av Fretex sitt mangfold på www.fretex.no

Fretex er også medlem av Attføringsbedriftene i Norge, som representerer et utprøvd og godt konsept, kombinasjonen arbeidstrening og skreddersydd kvalifisering. Denne kombinasjonen fører svært mange tilbake til det ordinære arbeidslivet. Det er god samfunnsøkonomi!

Jeg har de siste par årene hatt en lederstilling i Oljedirektoratet. Norge har enorme petroleumsressurser å forvalte. Dette har jeg hatt gleden av å være med på. Det handler om forvaltning. Slik er det også for Fretex, men til forskjelle fra petroleum, som er en ikke-fornybar ressurs, har Fretex de viktigste fornybare ressurser i sentrum. Det er riktig at Fretex med sitt gjenbruksfokus tar vare på miljøet og skaperverket, men i sentrum av det hele står mennesket, det ypperste i skaperverket!

La oss stå sammen om å gi flest mulig mennesker arbeid, og en grunn til å tro på framtiden!

lørdag 15. januar 2011

En flyplassbønn


Jeg har i år vært både på Kastrup, Heathrow, Stavanger
og Gardermoen flyplasser.

Igjen har jeg blitt matt,
for ikke å si provosert,
av at jeg tvinges til
å gå omveier gjennom tax free-hyller,
fulle av komplett unødvendige
dyre drikker og dufter,
søtt sukkertøy og sjokolade,
der deilig danderte damer
smiler og sender sitt søte servisesmil til meg.

På Heathrow ba jeg denne bønnen, for meg selv:

Frels meg fra flyplassenes frekke forsøk på å flå meg
Fri meg fra fare for forbruk og fråtsing
Følg meg fort forbi feller og fjas
Forretninger fallbyr fristelser
Før min ferd forbi
La meg få fred


Amen

lørdag 8. januar 2011

En bønn for Sudan?

Midt mellom alle de nære ting, ikke minst det som deles for nesten hele verden på Facebook, ber jeg dere om å tenke litt på Sudan. Jeg ber også en bønn, og hvis du også tror at det nytter, bli med meg å be.

Verden er full av konflikter og utfordringer. Vi kan ikke ta dem inn over oss alle, men selv om vi ikke heter Barak Obama, Jonas Gahr Støre eller Ban Ki-moon (FNs generalsekretær), har vi ikke vondt av å vende blikket litt lenger enn akkurat det vi kan se fra kjøkkenvinduet vårt.

I morgen er det folkeavstemning i Sudan. Alt tyder på at det største afrikanske landet blir delt i to. I nord vil ytrings- og trosfrihet tape, med Islam som statsreligion og innføring av Sharia-lovgivning. I sør vil Kristendommen stå relativt sterkt, og mennesker får frihet til å leve ut sin tro. Forhåpentligvis.

Etter mange års borgerkrig, og fem års fred og forhandlinger, med forberedelser til morgendagens viktige veivalg, er nå dagen kommet. Mye positivt har skjedd, avtaler om oljeressurser og grenser er klare, men det er nå det gjelder. Det er nå det viktigste veistykke skal påbegynnes.

Vi kan be om et godt gjennomført valg, om fred, respekt og forsoning. Det er mye viktigere enn at Petter Northug vinner, eller ikke vinner, en overkommersialisert skikonkurranse denne helgen!

tirsdag 4. januar 2011

Fine damer finnes i stadig høgare alder!

Då eg va 13 år va eg for lengst begynt å beundra jenter. Fine, spennande jenter, mest på min egen alder og litt eldre, men blei de øve 20 år, va de ikkje heilt itte min smak. Men då eg blei 20, … då va eg forresten godt gift, ….men eg hadde fortsatt auene i behold. Eg meine; såg eg fortsatt at det fantes fine jenter, men ikkje de på 13, nei, de på min egen alder, og de litt yngre, men ikkje de øve 30 år.

Sånn har det fortsatt, i full forståelse med den fina kånå mi, så fortsatt e på min alder. Nå e eg 47 år og synes der e så mange fine damer i alderen 40 te faktisk øve 60 år.

Då eg va ung ante eg ikkje at det e sånt det virke, men eg e så glad for at det e sånn det e! Sjølsagt ser eg at mange av de som e både 17 og 27 e flotte, men de e liksom ikkje heilt min smag! Eg lure på koss det blir hvis eg blir åtti år? Eg håpe det fortsette.

Kjære stadigt eldre venner! Det finnes håp! For det om du ein gang har likt druer ska du ikkje skamma deg øve at du itte kvert foretrekke rosiner!



(Eg synes dronning Elisabeth e stadig penare, men det hjelpe jo å pynta seg litt.....)