søndag 24. oktober 2010

Jeg hater Janteloven!

Aksel Sandemose, den danske forfatter, har etterlatt seg mye skriveri. Men det som har festet seg mest hos folk er helt sikkert den berømte Janteloven. Egentlig har ikke Sandemose funnet denne opp selv. Han formulerte nok bare noen grunnleggende holdninger som finnes blant oss mennesker. ”Du skal ikke tro du er noe! Du skal ikke innbille deg de du er bedre enn oss!” Totalt ti slike setninger finner vi i Sandemoses bok fra 1933 – ”En flyktning krysser sitt spor”


Janteloven er ikke norsk, men du verden som vi har latt den prege mange av oss! Jo da, det er sunt å holde oss litt nede, ikke gå rundt å tro at vi er mye bedre, flinkere, kjekkere eller prektigere enn vi faktisk er. Men de fleste av oss trenger å høre mye oftere: ”Du er noe. Du er verdifull. Du kan noe. Du kan lære. Du kan utrette noe godt. Det er bruk for deg. Du er fin!”

Jeg blåser i Janteloven! Det har jeg alltid prøvd å gjøre, men den holder meg likevel litt i ørene, slik at jeg begrenser meg, balanser litt, slik at jeg ser mine feil og mangler. Men bare litt.

Derfor, kjære venn, sier jeg det rett ut: ”Jeg er noe! Ja, enkelte ting kan jeg bedre enn de fleste. Det er noen som er glad i meg. Jeg betyr noe for noen!” Og jeg vil også gi deg et råd: Si til deg selv: ”OK. Det er greit med alle mine feil og skavanker. Men disse vil jeg ikke fokusere på. For jeg kan faktisk noe. Jeg duger. Jeg har et potensial. Verden har bruk for meg!”

Som kristen har jeg hørt jeg skal huske min egen tilkortkommenhet, min avhengighet at Gud, jeg arme, syndige menneske. Men den Gud jeg finner i Bibelen har også skapt meg i hans bilde. Det er i samsvar med god, sunn kristen tro å se på meg selv som verdifull og positivt unik. I Efeserne 2. 8 kan vi lese: ”For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus, til gode gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem” … Da kommer vi ikke langt om vi lar Janteloven styre….

tirsdag 19. oktober 2010

Å, Månestråle!


Jeg var ganske liten gutt da jeg oppdaget at jenter, for ikke å si unge damer, var noe svært spennende, noe nærmest uoppnåelig. Da vi bikket 1970 var jeg nesten 7 år gammel, så syttitallet var tiden for mine oppdagelser og jentedrømmer. Siden 1980 har jeg (nesten) bare drømt om kona mi…..

Jeg er så forhistorisk at jeg gikk alle mine seks år på folkeskolen i en ren gutteklasse. Snakk om sjokk, for en usikker pubertetsgutt å havne i blandingsklasse på ungdomsskolen! Men det er en annen historie.

Mine avstandsforelsker var mange. Det var blondiner på min egen alder, som Anita Hegerland som sang at hun ville ha en liten hund. Det var også voksne, høye vakre blondiner, som Abbas Agnetha Fältskog med sine høye platåsko, som fikk meg langt inn i de uoppnåelige drømmene. Men det var en som virkelig var uoppnåelig, en brunette som var unntaket som bekreftet blondineregelen: Månestråle, denne vakre indianersquawen som var med Sølvpilen og Falk på eventyr. Lettkledd, brun, vakker og med splitt i kjolen. Selv en åtteåring, i 1971, forstod at en tegneseriefigur aldri kunne bli min, på ordentlig. Men ingen kunne ta henne fra meg, i min drømmeverden.

Selv i dag vet jeg det er mange, med meg, som aldri helt kan glemme Månestråle. Jeg tror jeg skal finne fram mine gamle tegneserieblad om Sølvpilen. Jeg lurer om Falk og Sølvpilen er klar over hvor heldige de er?



søndag 17. oktober 2010

Statistisk tilfeldighet og usannsynlig flaks?

Det sies at noen er født med en sølvskje i munnen. Jeg må være blant de få som er født med gullskje! Jo, visst har jeg mange gode naturlige evner og gaver, men snakk om flaks når det gjelder tid, sted og tro!

Jeg er flasket opp med at Norge er verdens fineste og beste land, og at i Norge finnes det ikke noe bedre sted å bo i enn Stavanger. Mildt klima, flott natur, en stor småby som har alt vi kan begjære! Og her bor jeg!

Svartedauden har jeg unnsluppet, og jeg er født etter at vi ble løsrevet fra både Danmark og Sverige. Jeg lever i en tid med både fargefjernsyn, mobiltelefon og Facebook! Vi har nok mat, et utbygd helsevesen, et fritt demokrati og vi har fred. Jeg får leve i 2010, i Norge!

Og ikke nok med det: Jeg slapp å vokse opp med feil religion! Jeg kunne jo blitt indoktrinert med buddhistisk, hinduistisk eller islamsk teologi, for ikke å snakke om et ateistisk fravær av tro! Ikke bare er jeg født inn i et kristent hjem, men jeg er født etter Martin Luther og Jean Calvins tid. Slik slapp jeg å bli katolikk. Og av alle reformerte, evangeliske eller protestantiske trosretninger er jeg født inn i selveste Frelsesarmeen, som har en så sunn og riktig kristentro som overhodet kan gå an!

Metodister er omtrent like heldige som oss, siden vår tro er bygget på deres forståelse av Bibelen. Lutheranere, baptister og pinsevenner er bare nesten like heldige, men de er godt innenfor de grensene vi evangeliske kristne setter. Katolikker og adventister er vel også innenfor, så vidt.

Men så til det alvorlige: Jeg kan ikke påstå, og ennå mindre bli trodd på, at jeg vet hva som rett og galt, sant og usant. Rent statistisk er det jo minimal sannsynlighet for at akkurat jeg har ”dumpet opp” i den eksakt rette tro. Av ca seks milliarder mennesker på jorden er det i beste fall tre millioner som identifiserer seg med Frelsesarmeens lære og tolkning av Bibelen. Jeg tilhører med andre ord en minoritet på under en halv promille av verdens befolkning.

Likevel tror jeg, i samsvar med Frelsesarmeens troslære, sannsynligvis mest ut fra min arv og oppvekst, men også ut fra min egen erfaring og mitt eget valg. Men jeg tror også, som Frelsesarmeen også offisielt lærer, at vi ikke eier sannheten i ett og alt. Jeg tror på romslighet og ydmykhet og respekt. Augustins ord, ”Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt”, er en god rettesnor. For meg er det sentrale at hele Bibelen er Guds ord og at frelse får vi troen på Jesus, slik vi kan lese om han i Bibelen.

Men det er jo statistisk kun en mikroskopisk mulighet for at jeg har truffet blink i alle spørsmål som handler om liv og død. Likevel tror jeg, likevel har jeg fred og likevel forkynner jeg om en Gud som er så mye større enn min forstand!

tirsdag 12. oktober 2010

Spinngalen miljøfanatikar eller bare nadige?

Någen seie eg e galen, andre seie eg e ekstreme. Eg e redd for at begge deler e rektigt. Eg e nøktern, sparsommelige, miljøvennlige, systematisk, gjønåført, ja, på fint hette det vel at det ”går sport i det”. Men i beste fall e eg nok ein halvgalen, nadige fanatikar!


Joda, eg spare, og eg ska frelsa verden. Det e de små tingene så telle. Mange bekkar små, blir ein kjempesvær foss! Og eg gjørr møje. Ikkje bare de vanlige tingene, som for eksempel å ha sparedusj og spareperer, eller å ha bare ein bil og å skru av lyset når eg ikkje e hjemma. Eg gjørr møje merr. Eg kan ikkje nevna alt, men någen tips ska eg nå gi deg:

Joda: Eg sykle te butikken, i stedet for å kjøra. Eg bruge ryggsekk for å spara berepåsar, og eg tar vare på berepåsane når eg har brukt de te panteflaskene.

Men eg har jo bil, men den bruge eg forsiktig. Kjøre økonomisk, gjerna med kløtsjen inne i slake nerøvebakkar, passe på å ha lavt turtal og regne ud gjønåsnittlig drivstoffbruk med bilcomputeren. Takboksen bruge eg bare viss eg må, og baksedene hive eg ud når eg ikkje trenge de. Sånn spare eg drivstoff, på vegne av miljøet og mi egen lommabog.

Eg må innrømma at eg dusje ikkje i iskaldt vann, men eg dusje kort, i lunka vann. Ja, eg spare både på vann og strøm, men eg prøve å ikkje gå med for skitne kler og eg vaske sengtøy og håndkler før de begynne å lukta.

Men eggakogingå mi må eg fortella om. Fast rutine. Ikkje for møje vann i grydå. Lide vatten e nok, kogingå går fortare og det bruges mindre strøm. Blaudkokt går fortast (= billigast), men så lige eg faktisk blaudkokt best. På kjykkenet e det ofta litt kaldt om morningen, så det varma, kokta vatnet slår eg i vasken. Men eg har satt proppen i og lagt kjykkenfillå oppi. På den måden gir det varma vatnet varme te rommet, og når frokosten e ferdige vrir eg opp fillå, så då e blitt reinare, mens rommet har blitt litt varmare. Det e de små tingene så telle.

Når eg går eller jogge, så krapp eg svingane, for å spara slitasje både på underlaget og skosålane mine, og så spare eg tid. Ikkje møje det, seie du? Nei, men gjønå et langt liv blir det jo litt…

Eg tenke møje gjenbrug. Gjer kler og ting te Fretex, handle på Fretex, kildesortere glass, plast og papir. Selvfølgeligt! Av de gamle lerte eg nøysomhed ved å ta vare på fint innpakningspapir, gavepapir. Det kan brukast igjen, og igjen. Spare miljøet, spare pengar. Gamle julakort klyppe eg opp og lage heilt unike, nye julamerkelappar te pakkane. Nesten kunst!

Eg må jo og nevna maden. Innrømme at tilbudene på Mega, ikkje minst det te halv pris, så nesten går ud på dato, styre kosten min litt. Kortreiste og miljøvennlige mad prøve eg jo og å prioritera. Men spør om eg kan udnytta restar! Det de andre i familien ikkje klare å spisa opp, det spise eg, dagen itte, ugå itte. Steikte poteter og restepizza, det har eg peiling på!

Et siste tips handle om tining av mad. Med litt planlegging kan sikkert du og tina maden i kjøleskapet. Den kalde maden gir då ikkje varmetap te rommet, og hjelpe kjøleskapet å holda seg kaldt. Dobbel strømsparing kalle eg dette.

Men der e visse grenser, sjøl for meg. Dopapir spare eg ikkje på, men eg har sjølsagt optimalisert tørketeknikken for ikkje å sløsa. Og kaffifilter, de bruge eg ikkje om igjen!

E de ikkje sant at eg e sånn så dette? Øvedrive eg? Spør kånå mi, så får du bekreftelsen på at hu e gifte med ein heilt sjelden mann. Derfor: Tenk på meg når du puste inn reine luft og ser ein ikkje alt for rød (forurensa) solnergang. Dette kan eg takka an Jan for, i hvert fall litt!

søndag 3. oktober 2010

Håp!

Den siste av de syv klassiske dydene er Håp. Den er den siste, for meg, siden jeg tidligere har skrevet om de seks andre: Klokskap, rettferdighet, mot, måtehold, kjærlighet og tro. Jeg har ventet litt med å dele disse tankene, siden håpet er sterkt knyttet til min nye jobb, å være leder for Sally Ann Global. (Se http://sallyann.no/index.php?sid=1956 )

Utsagnene ”Så lenge det er liv er det håp” og ”Så lenge det er håp er det liv” rommer de fleste dybdene i begrepet håp. Mange har sagt mye fint om håpet. Bjørn Eidsvåg synger: ”Håpet tar de ald
ri fra oss”. Jo Nesbø har også en egen sang som heter ”Håp”. Aristoteles har sagt: ”Håpet er en våkens mann drøm”. Jeg anbefaler også min gode venn Gilbert Ellis sin nye bok ”What a hope”. Den inneholder mye interessant og oppbyggelig tankegods om håpet.

Marthin Luther King holdt fram håpet, drømmen, om at en dag, skulle rettferdigheten seire. Dette trodde han på. Derfor kjempet han. (Se: http://www.youtube.com/watch?v=PbUtL_0vAJk&feature=related )
I sin siste tale, før han ble skutt, sa han: "Jeg har vært på fjellets topp og jeg har sett inn i det lovede land." ( Se http://www.youtube.com/watch?v=o0FiCxZKuv8&feature=related )

Vi trenger mennesker som holder fram håpet, og går i tro, men vi trenger ikke være en Marthin Luther King, en Barak Obama eller en Nelson Mandela for å gi mennesker håp. Også du og jeg kan gjøre vårt!

Mange synes det er vanskelig å si hva som er forskjellen på troen og håpet. For meg er det en hjelp å kunne si: Man kan tro på et håp, men man håper ikke på en tro. Troen er noe man har, eller kan velge å ha, her og nå, mens håpet er knyttet til framtiden, noe som vi håper skal skje, selv om troen på det kan være både liten og stor.

Fretex, som gir mennesker arbeidstrening, har visjonen: ”Vi gir folk grunn til å tro på framtiden”. I framtiden kan det ligge mange håp, og troen på disse håpene ønsker Fretex å hjelpe folk til å se, og til å tro på.

Sally Ann kalles av og til Frelsesarmeens konsept for rettferdig handel, ”Fair Trade”. Det er i hovedsak bygd opp etter samme prinsipp som det mer standardiserte Fair Trade konseptet. Men enda mer er Sally Ann ”Trade for hope”, en virksomhet som gir håp. Fattige mennesker, som er knyttet til Frelsesarmeens programmer over hele verden, kan få selvrespekt, arbeid og egen inntekt ved å produsere flotte produkter som vi i den rikere del av verden kan selge og betale en skikkelig pris for. Dette er med å gi håp, håp om en bedre framtid.

I Bibelen står det blant annet: ”La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.” (Hebr. 10.24) og ”Det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende." (1 Tim 4.10 )

Et håp kan være både ”noe” og ”noen”. Idrettstalenter blir kalt håpefulle og kan være en nasjons store håp før en stor idrettskonkurranse. Thor Hushovd har ofte vært Norges sykkelhåp. I dag ble han verdensmester! Håpet gikk i oppfyllelse. For oss som tror på Bibelens Gud har vi et håp om et evig liv, og vi tror på han som vi ofte kaller ”verdens håp” – Jesus Kristus.
Vi trenger alle å ha noe, eller noen, å håpe på! Våg å tro på håpet!