tirsdag 28. september 2010

Sånn kan du ikkje tenka, Jan!

Eg blir av og te ganske øvejidde av tankar eg får, tankar så plage meg. Eg ska spara dåkker for det mesta, men de siste par dagane har eg sagt te meg sjøl; ”Jan, sånn kan du ikkje tenka, dette kan du ikkje meina, og i hvert fall ikkje fortella te någen!” Men eg gjørr det ligavel. Då tenke eg ikkje på fotball, for det e og ei plaga. Ei plaga å holda med et lag så tabe i ny og ne, og nå har det ein lengre periode vært møje av både ny og ne. Laget hette Viking, og eg e fortvila for at eg blir deppa når de tabe. Eg vil ikkje bry meg, siden fotball e både uviktig og tar alt for møje plass i manges liv, men eg bryr meg ligavel. Og det plage meg at eg bryr meg!

Men det va någe aent eg skulle dela med dåkker nå: Hu hette Christine Sagen Helgø og komme fra Holmestrand. Hu har bodd i Stavanger i 16 år og e begeistra for Stavanger. Det sista e både forståeligt og heilt greitt. Men nå vil hu bli ordførar i Stavanger! Tenk det! Leif Johan Sevland ska gje seg, itte å ha vært ordførar i snart ein mannsalder. Leif Johan e heller ikkje vokst opp i Stavanger, men han e vestlending, fra Karmøy, rett øve fjorden. Det e heilt greitt, men Christine e østlending! Rulle på errane og snakke nesten bokmål. Ja, hu e både sympatisk, kloge og søde, men hu e og blir østlending! Det e någe så skurre. Det skarre i hvert fall ikkje!

Eg seie te meg sjølv: Selvfølgeligt kan hu bli ein goe ordførar, men så kjenne eg på den gnagande indre uviljen mod å la ein østlending få vera gallionsfigur for oss siddisar. Eg lige det ikkje. Ka eg ikkje lige? Jo, at eg tenke sånn. Eg e jo nesten rasist når eg tenke sånn! Eg kjenne mange kjekke østlendingar, og de e kjekke te sitt brug, men det får då ver grenser!

E eg aleina? E det flerre så tenke sånn? E eg et dårligt menneske, eller e eg ein typisk sjølgoe vestlending så bekrefte at det ikkje e ein myte at me e i øvekant usympatiske patriotar?

Christine: Hvis du lese dette seie eg unnskyld! Kanskje eg bler nødt te å stemma på deg for å få goe samvittighet….

onsdag 15. september 2010

Fordi jeg ikke kan la være!

Dagen i dag har vært spesiell, med en blanding av litt tristhet og vemod, og en stor, frigjørende glede. I går sa jeg opp min stilling i Oljedirektoratet. I dag ble dette kjent. I dag ble det også kjent i Frelsesarmeen at jeg kommer tilbake som offiser.

Arbeidsdagen i dag i Oljedirektoratet har gått med til mange gode samtaler og hyggelige tilbakemeldinger. Mine kolleger beklager at jeg snart slutter, men de viser meg respekt og ønsker meg lykke til i nye oppgaver som de er helt sikre på er både meningsfulle og svært spennende.

Jeg har hatt to og et halvt godt år i en meget viktig organisasjon, som på vegne av det norske folk skal bidra til at det skapes størst mulig verdier fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Jeg har blitt vist stor tillit og kommer til å savne mange gode arbeidskamerater.

Men det er frelsesoffiser jeg er. Det har jeg fått bekreftet, sterkere enn noen gang i løpet av de siste par årene. Jeg valgte våren 2008 å ta en pause, og en tenkepause, fra offiserstjenesten. Jeg så for meg at det kunne bli en lang pause. Og jeg har hatt pause, nok pause, og jeg har tenkt.

Pausen har gjort godt. Jeg har fått ventilere og jeg har fått mye nyttig erfaring. Og jeg har tenkt. Mye. Etter hvert ble det klarere og klarere. Det som har vært av tvil har blitt mindre og mindre. Troen og overbevisningen er nå enerådende.

Tro på hva?
- Ikke på Gud. Joda, her er troen stor, men jeg innrømmer at jeg ofte har en dose tvil.
- Ikke på Frelsesarmeen. Nei, her har jeg slitt med tvil og ser mange svakheter i den organisasjonen jeg er så glad i. Men jeg tror "nok”.
- Troen som jeg kjenner så sterkt er at Gud kan bruke meg i Frelsesarmeen, både til tross for svakheter med både meg og armeen, og på grunn av de sterke sider og muligheter som ligger i både armeen og meg.
- Troen som jeg også kjenner så sterkt er at det å være frelsesoffiser er mitt kall

Dagen i dag har bestått av svært mange oppmuntrende hilsener fra venner og kolleger i Frelsesarmeen. Det har varmet og det har samsvart med alle de gode ord jeg også har fått i min permisjonstid.

Når går jeg snart inn i en ny spennende tjeneste, som leder for Sally Ann Global. Mye er ukjent og jeg er forberedt på både minus og pluss når dagsregnskapene gjøres opp. Men som matematiker, med tro på Gud, tror jeg på netto pluss, hele tiden; At mennesker skal bli nådd med Guds kjærlighet, får håp og bli løftet opp til et bedre liv.

Jeg er frimodig, allerede nå, å be deg om støtte og forbønn for Frelsesarmeens konsept for rettferdig handel, Sally Ann. Alene kan vi gjøre noe, men sammen, og med Guds hjelp, kan vi gjøre så mye større ting!

tirsdag 14. september 2010

Jeg er teofil og leser Theofilos


Teofili er smittsomt og jeg skammer meg ikke over å være smittet. Jeg håper jeg også kan smitte andre ved mitt nærvær. Mange vet jeg er smittet, og unndrar seg ikke. Tilgi meg, du som ikke vet og burde vært advart. Selv om jeg unner deg også å bli teofil, respekterer jeg at du velger å holde tilstrekkelig avstand til meg.


Ordet teofil kommer av gresk og betyr ”å være glad i, eller venn med, Gud”. For oss som ønsker å ta budskapet i Bibelen alvorlig samsvarer teofili med å leve etter det største bud, det dobbelte kjærlighetsbud. Jesus sa, på spørsmål fra noen fariseere: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ”Du skal elske din neste som deg selv..” Gjør man det siste er man vel også en filantrop, det vil si, en menneskevenn, og det er vel også forenlig med å være teofil?

Til alle oss teofile vil jeg anbefale tidsskriftet Theofilos. Det kommer ut med fire nummer i året og er et samarbeid mellom Mediehøgskolen Gimlekollen og CredoAkademin. Bladets motto er: ”For at troende mennesker skal tenke og tenkende mennesker tro”. Jeg har hatt glede av å lese mange artikler som tar den kristne troen i forsvar (apologetikk), på en både fornuftsbasert, logisk og faglig god måte. Det er også trosstyrkende og frir meg fra den misforståtte forherligelsen av utsagnet "Du må bli en dåre for å bli virkelig vis"!

Herved anbefales et abonnement som kan bestilles via nettsiden http://www.theofilos.nu/.