søndag 31. januar 2010

Et råd til Dagfinn & co. Hilsen en borger som ikke kjenner seg så "borgerlig"

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg liker å bli spurt om råd. Selv om jeg ikke alltid vil gi et råd, føler meg i stand til å gi råd eller er så skråsikker på at mine råd er særlig gode, er det kjekt når noen tror at jeg har noe å bidra med (så bare kom igjen!). Litt mer tilbakeholden er jeg med uoppfordret å komme med råd. Men det skjer en gang i mellom.

Nå vil jeg gi et råd til Dagfinn Høybråten, selv om han ikke har spurt meg. Det gjelder ikke den høyttenkende Inger Lise Hansen, og rådet gir jeg helt gratis til alle, spesielt i KrF, men også alle i Venstre, Høyre og FrP. Og rådet kommer fra en som verken har stor kompetanse på partipolitikk eller på politisk historie. Dette har jeg tenkt på lenge, og siden jeg nå har god plass på bloggen min tar jeg sats:

Det gjelder dette ordet ”borgerlig”. Hva betyr det? Hvordan kommuniserer det med folk i dag? Jo, det forbindes kanskje mest med begrep som ”besteborgerlig” og ”småborgerlig”, eller mer pompøse begrep som ”borgermester” og ”statsborger”. Men hva betyr det politisk? At borgernes ve og vel skal stå i sentrum? Mener ikke alle partier det, da? Å bry seg om samfunnet, befolkningen, borgerne?

Nei, kutt ut dette rare ordet, og finn noe bedre! Jeg liker det i hvert fall ikke.

Jeg er på den offentlige arena en partipolitisk nøytral ...borger. Jeg gir gjerne råd til Jens og Kristin også, spesielt hvis de spør meg. Men jeg vil aldri legge skjul på at jeg har stor sans for at vi tar vare på hverandre, viser solidaritet, nestekjærlighet og har klare rammer og kjøreregler i samfunnet vårt. Jeg ser det også som en plikt at vi bruker ressurser på å prøve å skape en bedre verden utenfor våre grenser på land og hav. Derfor er jeg glad for at Jens, Erna, Dagfinn, Kristin og mange flere gjør en innsats for oss alle.

fredag 29. januar 2010

Et sjakktrekk???

De som kjenner meg, vet at jeg er ganske opptatt av ord og uttrykk. Da mener jeg mest mulig riktig bruk av ord og uttrykk. Når kona mi, for eksempel, stadig sa: ”Det er det verste jeg vet!”, måtte jeg ofte be henne bekrefte om hun hadde skiftet mening siden sist hun sa det. Nå er det forresten lenge siden hun har sagt det, av en kanskje forståelig grunn?

I dette blogginnlegget vil jeg helt enkelt forsøke å bidra til litt folkeopplysning knyttet til spillet sjakk. Jeg var ganske liten da jeg lærte å spille sjakk. Sjakk består av et brett med 16 svarte og 16 hvite brikker, hvorav der finnes 6 ulike slag. Det er enkle regler for hvordan hver av de 6 kan flytte på de 64 rutene på sjakkbrettet. Sjakk er ikke vanskelig å lære, men det kreves både øvelse og et godt hode for å bli god. Noen av oss blir det aldri, men Magnus Karlsen, han er skikkelig god!

Å ta et sjakktrekk er ikke på noen måte det samme som å gjøre noe lurt. Det finnes dumme, forutsigbare, risikable og ja, geniale sjakktrekk. Men når det stadig sies og skrives at ”det var et sjakktrekk” når noen har gjort ett eller annet smart, da har jeg alltid lyst til å spørre: ”Kan du ikke heller si: Det var et skritt, et steg eller en tone?” Det finnes lure og dumme skritt, fine og stygge toner og; dumme og kloke sjakktrekk! Si heller: Det var et genialt sjakktrekk, eller si bare at det var genialt eller smart, om det er du mener! (Vær så snill! Hjelp meg å fortelle folk dette…)

Kanskje jeg nå har bidratt til å avsløre myten om at man må være smart for å spille sjakk, og å kunne ta et sjakktrekk? Sjakk anbefales med dette, uansett hvor smart du kjenner deg!

tirsdag 19. januar 2010

Ein smag av någe heilt aent, i London!

Va nettopp i London og blei litt øvejidde. Rusla aleina langs Oxford Street og stakk innom Selfridge&Co, det fasjonabla, svera kjøbesenteret. Sist va for 22 år siden, fysste gang eg va i London. Den gang gjekk eg og aleina (Eg va jo ikkje aleina, då. Det krelte av folk rondt meg, både på fortauet og inni Selfridges).

Eg va ganske fint kledde, så eg slapp inn. Ingen såg det litla håle eg hadde på den eine armen. Eg gjekk jønå kver etasje, og sugde te meg inntrykk. Duuu, så mange pene mennesker, i allfall udanpå. Det forundra meg, sjøl om eg visste det fra før, at sååå mange har sååå goe rå at di kan kjøbe alle disse svindyre tingene, smykker, parfyme, skor og kler. Og ennå mer stusse eg på at di faktisk gjørr det, og AT di kjøbe det! Eg såg for eksempel ei enkel bomullsskjorta for herrer, kortarma, blåe med gule blomster (tror eg, siden eg e faregblinne). Skjortå kosta bare litt øve 6000 kroner! Eg tog forsiktig på’u, og gjekk videre og håbte at ingen kikte på meg. ”Ein sjel” og ei skjorta trenge viss ikkje ver någe fattigsli, nei…

Udi gåda, men spesielt på herreavdelingen på Selfridges, såg eg mange pene slanke menn, med glinsande dunjakkar med pelskrage, trange bukser, lett sminka og med ein kunstferdige frisyre så ikkje ligna møje på min. Androgyne mannfolk hette det visst, og e ein del av den bølgå så nå har komt.

Eg føle meg av og te litt malplasserte. Det gjorde eg någen øyeblikk i London. Men så seig den goe følelsen inn øve meg. Herrliga London! Eg får jo lov te å vær meg sjøl, gjørr mine egne valg, og finna glede i andre ting enn for eksempel dyre kler. Eg e lykkelige for at kånå både klyppe meg gratis og lige meg med piggsveisen min.

onsdag 13. januar 2010

Dette irriterer meg:

· Folk som står rolig, på midten av lange og trege rullebånd og rulletrapper på kjøpesentre
· Mobiltelefoner som er så avanserte at det er vanskelig å ringe med dem
· At ting blir satt inn i oppvaskmaskinen på en rotet måte
· At stadig flere blir infisert av orddelingsfeil – man selger ikke fest fyrverkeri til knall priser!
· Bilførere som kjører full fart inn i rundkjøringer og gambler på at jeg, som var enda nærmere, bremser opp!
· Tynne plastposer i fruktdisken på Rema, som er nesten umulig å få åpnet
· Skråsikre folk som faktisk tar feil!
· Folk som smatter og snufser
· Folk som kronisk kommer for sent til møter og avtaler og har alt for god tid når vi skulle ha avsluttet
· Folk som elsker å snakke om sin egen sykdom og som i hvert fall er mer interessant enn min
· Folk som sier ”Jeg vet akkurat hvordan du har det”! (Hvordan i alle dager kan de vite det?)
· Amerikanere som spør ”How are you”? (De er jo kun interessert i at jeg ikke sier hvordan jeg har det!)
· Butikkpersonale som kun sender ut ett signal: ”Ikke plag meg!”
· At folk sier ”utrolig” og ”sinnsykt” uten at det på noen måte er det (sinnsykt og utrolig irriterende, faktisk)
· Folk som ikke tar ansvar, men sitter som tilskuere og mener en masse uten selv å ville bidra positivt
· At man fortsatt bruker flere kassakøer, der kun en kø hadde vært både raskere og mer rettferdig
· At folk stadig klager over at ”det er typisk norsk” (Det er faktisk typisk norsk!)
· At Stavanger stadig viser et avslørende mindreverdighetskompleks ved å utøve en slags navlebeskuende stormannsgalskap
· At folk klager på politikere og faktisk ikke har erfart at det er mange velmenende, flinke og oppriktige blant dem
· Den store kunnskapsløsheten og mytene som så mange har om de mange av oss som kaller oss kristne.
· Folk som irriterer seg på alt for mange ting

Så får jeg håpe at min irritasjon ikke viser så lett utenpå og at min irritasjon er både svak, medmenneskelig og sjelden……
(.. alternativt kan jeg vurdere å omarbeide listen til et partiprogram med kampsaker for et nytt parti?)

søndag 10. januar 2010

Å gjøre en forskjell

Jeg har noen få overskrifter over livet mitt, samt noen helt enkle leveregler. Kanskje jeg deler noen av dem her etter hvert? Men nå er jeg kanskje i ferd med å få en overskrift til.

Både i Frelsesarmeen og i Fretex snakket vi stadig om at vi ville ”være en forskjell” eller ”gjøre en forskjell” (Hva er best norsk?). Også i Oljedirektoratet stiller vi oss hele tiden spørsmålet: ”Hvor kan vi utgjøre en forskjell, slik at verdiskapningen fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel blir størst mulig, til beste for det norske folk og den verden vi lever i?”

Dette er viktig for min motivasjon, troen på at jeg, sammen med andre, faktisk kan gjøre en forskjell, både i virksomheten jeg investerer så mye av mitt liv i, og i livet mitt generelt. Det gjelder familien, vennekrets og de som jeg har med å gjøre, nå også på de ulike nettmediene.

Vi gjør alle en forskjell, om vi vil eller ikke. Så lenge vi lever og har noe å gjøre med andre, påvirker vi, lite eller mye, positivt eller negativt. Mitt poeng er å løfte opp ønsket om å gjøre en POSITIV forskjell, og dette er vel underforstått når stadig flere bruker dette uttrykket? Jeg tenker med takknemlighet på alle dere som utgjør en positiv forskjell for meg. Dere er mange!

Derfor er jeg her så frimodig å si at jeg ønsker så ofte som mulig å være en positiv forskjell for flest mulig. Jeg vet at jeg av og til dessverre også er en negativ forskjell, men jeg ber om hjelp til at dette skjer så sjelden som mulig. Kanskje jeg da skal føye dette inn som et motto i livet mitt: ”Jeg vil være en positiv forskjell”?

tirsdag 5. januar 2010

Tre dimensjoner jeg unner også deg!

Ikke bare tilhører jeg (minst) tre minoriteter, jeg har også (minst) tre tilleggsdimensjoner i livet mitt. Disse gir meg stor glede og livskvalitet.

1: Den åndelige
Mange har denne dimensjonen; Troen på at det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder, eller sagt helt i tråd med tidsånd og kristenkulturelle, tolerante strømninger: ”Det er det samme hva du tror, bare du tviler”. Jeg tror også på en åndelig dimensjon, en skaper og noen vi kan be til. Jeg har ikke krav på sannheten, men jeg finner ro og hvile i troen på han som så provoserende kaller seg veien, Sannheten og livet og som ga oss Den Hellige Ånd. Den åndeligheten tar jeg med meg, hver dag…

2: Matematikken
Man kan selvsagt ikke forklare hele tilværelsen og alle livets områder med tall og logiske sammenhenger, … bare nesten! Slik er det, og jeg har medlidenhet med alle de som ikke har oppdaget det, tatt det til seg og gitt seg hen til matematikken og logikken. Det er jo så enkelt, siden det kun finnes 10 tall, (om man tar med 0 og velger titallsystemet). Det er bare å kombinere disse tallene, i ulikt antall og rekkefølge. En av de beste innslag på TV jeg noen gang har sett er Harald Eias sketsj om artige tall. http://www.youtube.com/watch?v=liPHRjsWKag&feature=related. Jeg er helt enig med ham om at tallet 7 er det aller artigste….

3: Humoren
Smilet, latteren og humoren betyr uendelig mye for meg. Tanketom humor er befriende nok, men i nesten all humor kan det ligge alvor, mening og budskap av ulik karakter. Ondsinnet humor tar jeg avstand fra, men jeg tror godt humør og humor kan det være plass til i nesten alle livets sammenhenger. Kjersti, kona mi, kan bekrefte at humorprogram på TV, med Nissene på låven, Lillelørdag, Atle Antonsen, Golden Goal og mange andre slike program bidrar til en fornøyd far og ektemann…..